Vurdering

Planleggingsdagen 26.11. har vurdering som tema. Dagen er lagt opp av Høgskolen i Lillehammer. De har tidligere hatt ansvar for en stor satsing i Namdalen i forhold til vurdering. Føler at dette interkommunale samarbeidet har ført til at vurderingspraksisen har endret seg. Gode forelesere på samlingene og et opplegg som har gjort at de skolene som ønsket et løft, har fått det.

Slik jeg ser det er det viktige i vurderingsforskriften at den tydelig gjør skifte til vurdering for læring og ikke av læring.

Vi har arbeidet mye med å knytte vurderingene til målene i kunnskapsløftet. Det viktige arbeidet vi skal gjøre på planleggingsdagen er å se på sammenhengen mellom klasseledelse og vurdering. I det, blir det viktig at vi arbeider med å få klare kriterier for læringsmålene på ukeplanene, i klasserommet eller andre plasser som gjør at de er synlige for elevene.

Gjennom å ha tydelige kriterier vil det bli enklere å oppfylle forskriftens krav om egenvurdering. Elevene vil ha gode forutsetninger til å vurdere sitt eget arbeid og si noe om sin egen måloppnåelse.

Utfordringen for skolene er å få til en kontinuerlig underveisvurdering. For ofte har vi undervisningsopplegg som varer en uke og temaene kommer ikke tilbake før om et år. Dette betyr at vi må ha underveisvurdering hver dag eller etter den enkelte time. Utfordringen blir å skape en metodikk som gjør at både elever og lærer får et klart bilde av hvor er den enkelte eleven er i forhold til målene uten at det tar tiden fra timen eller gir læreren enda mere å gjøre på kveldstid. Samtidig er det viktig å se om den undervisningen som drives nå er tilpasset det hyperklomplekse samfunnet og den vurderingen som må gis der.

Et viktig moment å holde fram er at vurdering gir mulighet til å oppfylle at elevene får tilpasset undervisning. Det er den enkelte eleven som er i fokus og det er denne som skal sees eller se seg selv i forhold til målene i kunnskapsløftet. Ved å legge vekt på "det neste steget" vil det hele tiden være læring og utvikling som er i fokus.

Ofte har vi hørt at hvorfor skal vi lære dette? Ved å bli god på vurdering tror jeg at lærerne slipper å høre dette så ofte. En god metafor i forhold til dette er idrettsutøveren som trener detaljer i hver økt for å stå rustet til det endelige målet som ligger år fram i tid.

Tror det er viktig at vi hele tiden holder fast på at målene er ulike.

• Vi har de korte som sier hva som skal læres i en økt eller uke.
• De mellomlange som er knyttet til en periode.
• De lange som eleven skal nå, når reisen i grunnskolen er over.

Det kommer mange forslag om at vi må få utarbeidet stegark i fag slik at læreren kan krysse av hvor eleven er. Dette tror jeg er en feil retning å gå. Læreren er en kunstner som formidler tonene fra sitt instrument. Dette oppfattes ut fra den relasjonen eleven har til læreren. På samme måte vil vurderingene bli best når læreren ser eleven opp mot hovedlinjene i et fag og bruker sitt faglige skjønn.

For meg som rektor er vurdering viktig også for å få til gode utviklingsprosjekter. Systematikk rundt vurdering gjør at jeg som rektor får en god oversikt over hvordan enkelt elever utvikler seg og hvordan grupper utvikler seg.

Utfordringen for meg som leder blir å være en katalysator for å få til at vi har en kultur for vurdering. Her tenker jeg at det viktige er at man ser på hele læringsmiljøet og alle må delta i å skape en kultur for læring. Foresatte, elever, lærere og rektor. Vi må også ta inn over oss og analysere, hva som hindrer læring i kulturen på en skole.

En liten refleksjon på elevenes digitale reise

Spennende å følge med i prosessen til elevene på bloggen. Ved at jeg treffer de både på nettet og prater med de på skolen, blir det ulike arenaer hvor vi kan arbeide med læringsprosessen. Ser også at elevene blir på samme måte som oss usikre når de ikke får kommentarer på innleggene sine.
Det varierer enda mye på hvor aktive de er til å kommentere. Det samme i forhold til hvor mange innlegg som er blitt publisert av den enkelte. Naturlig at det blir slik når vi knytter det til interesse og modning. Den enkeltes skriveglede vil også være med på å styre det.
Framover vil det bli interessant å se om det blir mulig å gjøre noe med elevrollen. Finner gode eksempler på at elevene prøver seg som kunnskapsskapere. De bruker da både tekst og bilder for å formidle budskapet sitt. Samtidig er det eksempler på at det blir tradisjonelle svar på spørsmål fra meg. I en vurderingssamtale med en elev, gikk vi gjennom hvordan kommentarene var tenkt og hvordan hun kunne forholde seg til dem. Dette førte til et nytt innlegg, på lørdag, hvor hun tok tak i temaet på en ny måte som var hennes egen.
Det er  et eksempel på at ved bruk av digitale verktøy, endres også lærerrollen. Det er blitt hevdet at læreren kan bli overflødig når elevene arbeider digitalt. Det tror jeg ikke vil skje, samtidig ser jeg at rollen og arbeidsmåtene blir endret. Lærerens grunnlagstenkning i forhold til kunnskap og læring vil bli utfordret og finne nye veier. Læreren blir katalysatoren for læringsprosessen til den enkelte. Ser hvor utfordrene det er å skulle  tenke digitalt i samhandlingen med elevene og hvor lett det er at man blir ”skolsk”.
Samarbeidet med familiene til elevene må det også arbeides mye med. Vi har fått mange tilbakemeldinger om at det snakkes mye om bloggene hjemme hos elevene. Dette er flott i fase en av forsøket.  Neste fase blir å å få foreldrene til å være aktive i forhold til sine egne barns læringsprosess. I fase tre kan man tenke seg at de også deltar i forhold til andre elever. I dag har vi en mor og en tante som er aktive.
Ser av bloggene at også vanlige tema i elevene sin utvikling avspeiles i bloggingen. Det betyr at bloggingen blir en arena for å prøve ut identiteten sin og hvilke svar det gir. Ved å gjøre det vil eleven få en ny arena for sin personlighetsutvikling. Man vil ikke få de sterkeste forsøkene her ettersom lærer, foresatte og rektor! er med elevene på den digitale reisen. Samtidig synes jeg at det vi kan se her, støtter opp om det som blir sagt om elevenes utprøving av egen identitet på nettet.

Eksamensoppgave

Refleksjon på refleksjonene på veien - til en bedre forståelse av skolen i det hyperkomplekse!

Scene 1

På lederkonferansen på Stjørdal sa Inge Ryan at det var viktig at det blant annet må bli tid til refleksjon i skolen. Dette tror jeg han har helt rett i, Ved å ta denne utdanningen finner vi tid.
Det er enkelte ting jeg savner fra mitt forrige liv, da jeg jobbet i Bup. Først og fremst er det tiden vi hadde til refleksjon og muligheten til å få veiledning fra de fremste innen fagfeltet.
Det er vel ingen enkeltperson som har lært meg så mye som Wenche Seltzer (Psykolog og ledende i familiterapifeltet både nasjonalt og internasjonalt.) Viktig blant annet, det å være unikt interessert i den kulturelle historien i familier og organisasjoner. En fantastisk dame som delte sin kunnskap med oss som arbeidet på et lite sykehus i en liten by langt mot nord, før hun hastet videre til en konferanse et eller annet sted i verden.
Men ikke nok med at hun delte kunnskaper med oss, Hun motiverte oss til å stille opp på verdenskonferansen i familieterapi i Brasil! Vi hadde en stolthet i forhold til den jobben vi gjorde, slik at det ble naturlig å ta utfordringen. (Wence var svært viktig for holdningen) Randi og Irmelin reiste og formidlet hvordan vi jobbet. Som leder var det utrolig spennende å se hvordan denne prosessen hevet den faglige refleksjonen på enheten og den utviklingen som skjedde i praksisfellesskapet.

Scene 2

I 1993 kom jeg inn i et helt nytt miljø som hadde et sett av artefakter som jeg ikke kjente.

Det var den eldste gutten min som hadde fått med seg en lapp hjem, om at det begynte hopptrening neste onsdag, Det ville han være med på og da måtte jo den yngste også bli med, for at familien skulle få logistikken til å gå opp.

Ser på hopping som en kunstform, der det er helheten og hvordan man klarer å integrere psyke, teknikk og relasjon til trener, som avgjør hvordan du utvikler deg.

I Namsos var det Olav Rosset som var trener og vi andre var viktige personer som ordnet bakker og lokaler og personer til alternative treninger, blant annet ballet. Hans kunnskaper og lune humor førte til at guttene ble veldig flinke. Det vi så var at det var treneren og teamet rundt han og guttenes egen innsats som fikk til de resultatene som kom. Blant annet Vegard Sklett

 Miljøet kan også smykke seg med at Børge Blikeng fortsatt har det lengste stående hoppet i Norge.

Når man ser dette hoppet ser man hvor mye kompetanse som er blitt overført fra dyktige trenere og hvor mye egeninnsats som ligger bak.


Scene3

I vår satt det en liten rektor på en liten skole i ei lita bygd utenfor en liten by og vurderte om han skulle studere videre!

Konklusjonen ble at det ønsket han, en viktig årsak var at det skulle være en modul som ga mulighet til refleksjon rundt hvordan man kan utnytte den digitale revolusjonen til læring i skolen. Når jeg ser utøverens utvikling er jeg ikke i tvil om at han valgte rett. Som i scene 1 har det ført til diskusjoner og utvikling på arbeidsplassen.

Som i scene 2 har trener(lærer) og støtteapparatet (medstudenter) vært svært viktige for å få til en utviklingsprosess. Samtidig har denne modulen krevd mye trening og egeninnsats som også var en forutsetning i de andre scenene!

Hva er det treneren har gjort som har ført til utvikling?

Jeg tror at det er kravet om blogging som gjør en forskjell som fører til endring. Uten blogging tror jeg ikke det hadde blitt den samme utviklingen. Fikk nye rammer for læring, dermed ble det mulig å tilegne seg en forståelse, som det ikke ville ha vært mulig å få innen de vante læringsmetodene mine.

Alle berøringene som har kommet gjennom kommentarer og nye refleksjoner på refleksjoner, skaper et læringstrykk som er svært sterkt.

Jeg har lært nye fakta, men den viktigste læringen er læring av 2.orden. Her tenker jeg blant annet på refleksjoner om hvordan læring og skole skal være i 2035.
Her er det nødvendig at vi løsriver oss fra de tankene vi har om skole og læring i dag. Vi må se de digitale verktøyene som en mulighet til å skape noe nytt som ikke er låst fast i det skolske av i dag. Det betyr ikke at det er feil å lære sanger fra den gamle sangboka for grunnskolen, men vi må utnytte de digitale verktøyene til å få til nye læringsarenaer der elevene får forløst sin læringskapasitet gjennom at vi tenker nytt om skole.

Under bloggingen har jeg vært opptatt av å knytte det nye jeg lærte til det jeg kunne fra før.  Det blir spesielt viktig i forhold til tenkning om den digitale læringsrevolusjonen, som krever en nyskriving av sentrale begrep innenfor pedagogisk tenkning.
Et eksempel vil være selve begrepet skole, som i dag er materialisert veldig likt med slik det var for 100 år siden. Det digitale må brukes til å skape nye forståelser av begrep som kunnskap, læring, ledelse og nettverk mellom skoler.

Leste i Morgenbladet, i helga, om hvordan man ser for seg framtidens bibliotek. Samtidig rådet Fylkesmannen i sitt innlegg på skolelederkonferansen oss til å satse på biblioteket for å øke prestasjonene i forhold til nasjonale prøver. Dagens unge trenger bøker og den roen som er på et bibliotek, sa han.
Men vil det være bøker på et bibliotek i 2035, hvis det er det, hva er da hensikten?

Dette gjelder også for skolen som institusjon. I det hyperkomplekse samfunnet er det nettopp det å kunne myndiggjøre elevene for det nye samfunnet som blir det viktige.

Gjennom bloggene til de andre, har jeg fått kunnskap og funnet internettsider som har lært meg svært mye. Spennende å se at denne formen for læringsarbeid kan gjøre skolen/universitetet transparent og hvordan kunnskap blir distrubert og delt.

Narrativer

De ulike scenene blir for meg et tankeeksperiment på hva som blir viktig for skolen i årene som kommer i forhold til den digitale revolusjonen:

• Gode trenere, i nettverk.
• Relasjonskompetanse hos trenerne.
• Opparbeide en sterk delingskultur, som er støttende og utfordrende og som kommer i et praksisfellesskap. 
• Trenerne må forstå hva som skal til for å hevde seg i morgendagens samfunn.
• Egen motivasjon for å prestere både for trenere og utøvere.
• Tro på at utøveren kan lære gjennom selv å tolke veiledningen de får.
• Sikt høyt og ha tro på det du holder på med, her blir hovedtreneren svært viktig i arbeidet med å formidle det ut til alle i organisasjonen.

Egen erfaring, viktig for leders troverdighet.

For å få til endringer, tror jeg det er viktig at vi som ledere, har erfaringer i de sentrale utviklingsområdene som skolen har på sin agenda. Når det gjelder bruk av digitale verktøy er dette et område som krever svært mye av organisasjonen, hvis ikke endringene skal bli av 1. orden, når det er 2.ordensendring som må til.

Gjennom å forsøke med uteskoleblogg fikk jeg konkrete opplevelser som jeg kan bruke i dialogen med de andre på Sørenget, i arbeidet med å skape en plattform for ytterligere endring.

Erfaringene fra forsøket, blir leders måte å kunne se utforandringene som lærerne vil få, og man får en felles literacy i utviklingsarbeidet.

Jeg har en drøm!

Når jeg ser framover ser jeg utfordringer for Sørenget og skolen generelt. Som jeg har sagt tidligere må vi forholde oss til elevene som utøvere i det å få kunnskap og dannelse. Utøvere vi skal gjøre gode med vår forståelse og med tilrettelegging i forhold til de behovene den enkelte har.

Selv om du hopper 220,5 m trenger du oppfølging og en trener som ser hva du har behov for!

Vi som bare ”ønsker” å hoppe 3 meter, trenger kanskje oppfølging til å hoppe 4 meter, slik at vi føler at vi har strekt oss litt lengre.

Det vi ikke kan fri oss fra er at samfunnet vil stille nye krav til oss om hvordan læringen skal skje og hvordan kunnskapen skal settes sammen!

Når jeg kom til Trondheim hadde jeg ikke klart for meg hvordan denne kunnskapsreisen skulle utvikle seg. Jeg har blitt inspirert til å tenke nytt om skolen, men også til å begynt å sprenge grensene for det jeg tenker i dag.

Vi er avhengig av å se disse tankene i lys av hyperkompleksitetsteoriene og hvordan de vil styre de tiltakene vi setter i gang. Den digitale utfordringen vil være med på å skape arenaer, der den enkelte kan strekke seg lenger! Både trenere og utøvere. 

Gjennom historien har det vært mange som har sett at det finnes andre veier, enn hovedveien som for tiden er retningsgivende. Veien til forandring og bruk av digitale verktøy, kan være vanskelig, men samtidig er den den eneste å gå for å skape en skole som er tilpasset det hyperkomplekse.

Martin Luther King trodde på store forandringer og mye er oppnådd!

 Det gir håp og tro om at vi skal få til endringer?

Eller vi kan bruke Askeladden og de gode hjelperne som en metafor på det arbeidet som vi må gjøre sammen med utøverne. Sammen kan vi løse de umulige oppgavene, som viser seg løsbare.

Skolens undervisning

Tror et er viktig at  man ser på også gammel kritikk av skolen. Når jeg gikk på det som den gangen,  ble kalt reallinja, fikk vi avspilt denne melodien, men ikke som video!!.

Legg ned PPT

Ble inspirert av Innlegget til Bjørg til å reflektere! Derfor legger jeg det ut  her også.

Hei Bjørg!

Et fantastisk flott innlegg!!!

Har vært på lederkonferanse på Stjørdal, der var det lite om digitale verktøy og de utfordringene det gir oss!

Dette er ikke helt sant, fordi Viktor Norman snakket om utfordringene samfunnet står overfor i de nærmeste årene. Det som jeg festet meg med var at vi, som samfunn, må tenke annerledes nettopp på grunn av den digitale revolusjonen blant annet.

Jeg fikk tid til å reflektere litt om hva skolen vil bli om 24 år! Det er da våre 1 åringer blir profesjons utøvere!

Min konklusjon var at vi avskaffer PPT!

Så bruker vi midlene til å gjøre den vanlige undervisningen bedre, slik som Dons eksempel er en god illustrasjon på.

Forskning på spesialundervisning viser at i beste fall gjør den ikke skade! I sine tilrådninger er det ikke noe nytt i forhold til det skolen driver med i fra før, det er naturlig ettersom de gir tilrådninger ut fra det skolske.

De beste resultatene vi har fått, er når det er opplegg som har tatt utgangspunkt i relasjoner og elevers interesser! Elevene har lært seg å lese, selv om ppt hadde sagt at det måtte vi ikke forvente.

Har også opplevd at Habiliteringstjenesten har utredet elever som dypt psykisk utviklingshemmet. Vi som skole vet at det ikke stemmer, fordi vi ser han i det virkelige livet!

Dette handler ikke om den enkelte utreders kompetanse, men en systemfeil! Det den enkelte utreder gjør, blir ikke i stor nok grad fulgt opp med andre tester og andre opplysninger.

I dag blir det stadig opprettet nye stillinger innenfor hjelpesystemet!

Jeg tror det er på tide at vi tenker på en ny måte, der vi styrker det leddet som er nært det barnet det gjelder, og bygger opp digitale nettverk av praktikere som kan støtte hverandre.

Norman la fram et regnestykke som sa:  i et livslangt perspektiv ville det lønne seg å opprette et tilbud der det er en til en situasjon, hvis den som fikk hjelp kom seg i jobb etter skolen.

Kanskje er det mesterlærings prinsipper som skal til, sammen med at mesteren er knyttet sammen med andre mestere i et digitalt nettverk.

Takk Bjørg for at du inspirerte meg!

Refleksjon 2

Ja, Janne, jeg tenkte at det å blogge var noe annet enn å kommenterre. Og på en måte er  det også det, men din kommentar fikk meg til å stoppe opp. Hva er ulikt og hva er forskjellig.  Kommentarene hjalp meg til å se at det er en symbiose, hvor likhet og ulikhet fører til kompetanseutvikling.
For å kunne dele prosessen i studiet og kompetanse utviklingen min, var det viktig for meg å få en konkret opplevelse i forhold til hvordan det er å gjennomføre en slik prosess med å ta i bruk blogg.
Tror dialogen blir annerledes når man som leder beveger seg i trekanten: ledelse, pedagogikk og i dette tilfellet teknologi. Vi fikk vell presentert denne trekanten på samlingen, men nå har jeg funnet den på http://www.slideshare.net/runea/en-lrende-og-digitalt-kompetent-skole . Det er Rune Andre Evensen som bruker den i presentasjonen av sin masteroppgave.
Noe som er rart er at jeg ikke kan huske hvordan jeg kom fram til slideshare. (Mye bra der!) Var det gjennom blogg lesing eller var det gjennom å søke på nettet.
Er det et bevis på at trekanten er en reise der kompetansen som utvikles, smelter sammen av de tre komponentene.
Uten at jeg som leder prøver ut min hele reise, kan jeg ikke ta en metaposisjon til min rolle som leder, pedagogiskleder og teknologisk.
Det betyr ikke at jeg må ta alle reisene på alle områdene, men jeg må være med på de som gjør en forskjell i forhold til utviklingsarbeidet.
Like viktig vil det være å få høre de gode narativene til medarbeider som gjør at jeg vil få mulighet til å bli berørt av det den forteller.

Refleksjon

I en kommentar til mitt siste innlegg, pekte Kjell Atle på at det er friere å kommentere, men samtidig er det vanskelig og å gi noe tilbake til noen som har gitt deg noe!
Dette synes jeg var en flott oppsummering av det som er det sentrale i vurdering for læring. Det er her skolen tidligere har lagt rammene i forståelse av læring og hva som er kompetanse. Ved å tenke at kommentarer på blogginlegg er en prosess som kommer etter at du selv er blitt berørt og er endret i forhold til kompetanse og tenkning. Blir man ikke en som vet sannheten, men man responderer på en forståelse ut fra sin egen nye forståelse. Den som får kommentaren kan si ja dette er noe jeg vil gå videre på. Samtidig kan han velge å si at dette er noe jeg vil ta med meg videre, men nå er det viktigere for meg å gå videre på en vei som jeg er opptatt av.
Ser vi på dette som en sirkulær prosess vil den som går en annen vei, ha med seg den forandringen som kommentaren skapte. Dermed vil veien som begynner for han, bli annerledes enn den ville ha blitt uten kommentaren.
Har sett at du Kjell Atle noen ganger sier at vi ikke trenger å gå i den retningen som du har sett, eller at du undrer deg eller som nå du gir en kommentar om hva du tenker.
Jeg har forsøkt å gjøre det samme i mine kommentarer og særlig til elevene ved Sørenget.
Hvis man går tilbake til det siste innlegget mitt ser jeg at jeg enda har en første ordens læring der kopiering av gode eksempler etterlyses og jeg gjør det som jeg har lært gjennom å kopiere kommentarer jeg har sett.
Jeg peker på, uten å si det at vil bli noe annet for kommentarer til elever enn studenter. Ved å se denne spørsmålstillingen i en teoretisk ramme vil problemet forsvinne, ved at forståelsen ikke skiller på alder og utdanning.
Gjennom å reflektere over noen linjer føler jeg at jeg har fått en andreordens læring, ved at jeg kan teoretisere over det å gi kommentarer. Det betyr at jeg nå vil gå videre på å hvordan man kan stille sirkulære spørsmål som kanskje kan være til hjelp til en annen ordens forståelse hos mottakeren.

Prosjektledelse fra Frankrike

Viktig for meg, mens jeg var på ferie, ble å gå inn på bloggene til elevene for å gi tilbakemelding om det de hadde gjort! Ikke så mange innlegg, men noen var det. Artig at det ble viktigere enn å skrive egne innlegg. Dette handler vel mye om lederansvars for prosjektet og ansvarsfølelse for elevene
Samtidig blir det å gi kommentarer en fri rolle, der man kan være mer undrende og spille ball med den man kommenterer?
Samtidig er det viktig at man gjennom et slikt prosjekt utvikler sin kompetanse på å veilede elevene på en bevist måte. Her tror jeg at gode opphevelser, gjennom å følge andre skoleblogger, blir viktig for å få til en utvikling.
Som leder er det viktig at jeg er med på utviklingen for å få til en endring på Sørenget, i forhold til å gjøre undervisningen transparent.
Ga også noen kommentarer til de på studiet og fant mye interessant!

Ledelse

Jeg har tidligere i studiet vært opptatt av Kunne (en del av SINTEF) sin tenkning om utvikling av kunnskap i organisasjoner. Et av de prosjektene som er beskrevet, er samarbeidet de hadde med Statoil. Prosjektets mål var å øke selskapets funn av olje. Her ble ikke det sentrale å tilsette flere folk, men å gi de som allerede arbeidet i organisasjonen, mulighet til å dele kunnskap over faggrensene, gjennom dialog og refleksjon.
Resultatene av prosjektet ble svært gode! Dette gir nye perspektiver på kunnskapsetablering og ledelse av organisasjoner.
Leders viktigste oppgave blir å sette sammen nettverk som er tilpasset de utfordringene som organisasjonen har.
I Namdalen ble det i dag satt i gang en utdanning i lesing, Sørenget har med langt flere enn vi egentlig burde i forhold til størrelse. Vi tok de plassene vi kunne, ut fra tanken om at dette er et sentralt utviklingsområde for oss. Mange av de ansatte får oppleve det samme, dele det med de som er på kurset og de som ikke er med fra Sørenget. (Varer i 18 måneder, ledes av Lesesentret.)
Det som hadde vært fint og fått til var delingskultur med refleksjon mellom enheter i en systematisk form, der alle på skolene kunne ha deltatt enten som observatører eller aktive skribenter. Hadde dette i forhold til kurs i vurdering. Hadde vært flott og fått videre utviklet det opplegget.
Er vel en oppgave jeg som leder er forpliktet til å arbeide for.
Mener at grunnlagstenkningen her, er den samme som jeg beskrev i det forrige innlegget

Ledelse

Har i ferien lest mye, men nettets tilgjengelighet i Frankrike er ikke det samme som i Norge. Når jeg bor på hotell i Trondheim er internett med i prisen. På hotellet i Frankrike måtte man kjøpe seg kort. Kanskje er dette en unnskyldning i stede for å si at man trengte noen dager der jeg ikke var så aktiv?

Noe av det jeg leste var artikkelen til Qvortrup (01) som er en del av pensum.

Det som ble viktig for meg, var blant annet hans analyse av utviklingen av lederrollen sett i forhold til et samfunnsutviklingsperspektiv.

• Ingen leder kan alt. Og ingen har makt ut fra stilling. Rennesansens tid er forbi.
• Lederen kan heller ikke fortolke alle de informasjonene organisasjonen har tilgang til.
• Tanken om at lederen er rasjonell og profesjonell holder heller ikke, for også her er det den ene som er avgjørende i forhold til utvikling. Han holder fram Ford som et eksempel.
• Fra T-Ford til kompleksitet av valg som nettopp den digitale utviklingen gir.
• Ikke en privilegert leder, ikke et sett avregler og en beslutning! Det som er fasinerende er at slik har skolen kanskje aldri vært. Den er blitt forstått som en løst sammensatt organisasjon hvor den enkelte medarbeid har hatt stort ansvar for utvikling og kvalitet.
• Så kompleksitets forståelsen til Qvortrup er kanskje den måten skolen kan ta med seg det beste fra fortiden og inn i kompleksitetens tidsalder. Ledelse blir distrubert, slik at den enkelte medarbeider kan ta beslutninger i samråd med sine medarbeidere og andre lærere på andre skoler. Sammen med leder og andre ledere.

Ole Erstad (10) viser til det samme når han viser til lærende nettverk der dialogen, delingskultur og refleksjon er det sentrale. Her er det også viktighet med åpenhet og ærlighet på de prosessene som skjer. Kanskje dette var et svar til deg Hege. NPM sin silo tekning vil ikke fungere

Ledersansvar

Har opplevd at det er en ufordring og bruke blogg for elever! Fordi det er så lett å tråkke feil! Er opptatt av at det er leders oppgave også her å ta ansvar og også forklare hvorfor det kan gå galt!
Samtidig lurer jeg på om de som har opphavsrett bør være med på utvikle dannelse og huske hvor vanskelig kommunikasjon er. Mine tanker er selvfølgelig basert på mitt systems reaksjoner og kan være helt feil! Samtidig er det spennende å se at ulike innlegg om det samme har skapt ulike reaksjoner.

Kultur

Har nettopp sett på hvordan elevene har løst læringsmålene i forhold til uteskolen. Flotte presentasjoner om ulike båltyper!

Det som har skjedd er at Per-gjengen har laget en ny historie om hva Sørenget er. Dette betyr at skolekulturen er blitt forandret. Grøterud og Nilsen sier at kulturen gir mulighetene og begrensningene. De skapes ved kollektive prosesser. Her er et viktig å se, at også prosesser ikke alle er med, kan føre til store endringer.

Det som er viktig da, er at leder er med, eller støtter de endringene som skjer.

Her er det også viktig for leder at han har med seg de rette medarbeiderne i endringsarbeidet. De som ønsker forandring.

Videre sier de at kulturen viser seg i måten voksne og elever føler, tenker og handler på.

De viser til 3 områder:

1. Profesjonelle relasjoner. Hvordan samhandler ledelse og ansatte. Viser hvordan ledelsen fungerer og hvor sterkt fellesskapet om endringen er.
2. Organisatoriske forhold. Roller og ansvar.  Kommunikasjonssystemer og organisering av skolesamfunnet.
3. Muligheter for læring: Holdninger og forventninger til elevene.

Ved å ta i bruk uteskole som et miljø for å utvide elevenes digitale kunnskaper tror jeg at vi fikk til å forholde oss til de faktorene som blir nevnt av Grøterud og Nilsen.

Per*Per= uteskole med roller og ansvar og organisering og høye forventninger til elevene.

Tusen takk Eva!

Takk for at du hjalp meg da jeg trodde jeg hadde mistet hele innlegget! Det er flott å kunne ringe spørre  om hjelp når verden har godt under!
Hele innlegget er plutselig borte!
Det fantastiske er at det er dine kunnskaper og dialogen som løser problemet. Er dette et bevis på at det er kun i dialogen at kunnskap i et systemiskperspektiv forløser seg.

Hva er ekte del 2

På begynnelsen av 20 tallet hadde jeg tenkt å ta hovedfag i pedagogikk.
Var ferdig med metode og statistikk og ble bedt inn til det første veiledningsmøtet med de som skulle være mine veiledere. Kjørte bil og lå over på Esso hotellet, 20 mil en vei.
Hadde forberedt meg svært godt og sendt inn det jeg var opptatt av i forhold til pensum og teorier jeg ønsket å ha med!
Mine forslag ble ikke godtatt!
Jeg følte at mange års studier i forhold til det paradigmeskifte som min forståelse bygget på, ikke ble godtatt! Det eneste teoretiske grunnlaget som var godtatt, var det som bygget på Vygotsky.
(Hva tenker du Inger Lise!)
Ser fortsatt hvor sentral denne forståelsen er!!
Men samtidig har det skjedd en forandring, ved at eksemplet om den blinde mannen, som var en del av min forståelse, har kommet inn i vårt pensum.
Opplever flere slike eksempler i studiet!
Et eksempel er Qvortrup og hans bruk av Bateson. (Hadde kjempet meg gjennom Bateson sine bøker når jeg studerte familieterapi.)
Kjørte tilbake til Namsos og tenkte at nå må jeg begynne å lese Vygotsky!
Følelsen jeg hadde var at alt det som jeg hadde av forforståelse, ikke betydde noe! Selv om jeg hadde Tom Andersens fortelling om hva han tenkte om doktorgrader, (En spennende måte å se verden på, men hva om du hadde sett noen andre måter?) klarte jeg ikke å studere Vygotsky, ut fra min forståelse om at jeg måtte forlate alt jeg trodde på!
For meg, tror jeg, at det var fint at jeg fikk tid og rom til andre ting!
Et paradigmeskifte til et nytt liv!
Kanskje var det feil dag og ikke de rette menneskene som møttes?!
Hva skal denne historien fortelle?
Jeg skal forsøke å vende tilbake til Bateson og prøve å forstå framtidens utfordringer for skolen og ikke minst lederutfordringene ut fra begrepet hyperkompleksitet.
Fallhøyden er vell enorm!!!

Hva er ekte!

Har nettopp fulgt opp bloggen til elevene på Sørenget. Noe som fikk meg til å tenke på deres ærlighet! Når de sier noe er det det de mener!!
Er det slik det fungerer på rektormøtene, eller blir det ofte at vi er forsiktig med å si det vi burde og skjuler det  vi  ikke gjør!
Hva er kvalietsikringen på utalelser i rektormøter i  Namsos, hva trenger vi av prosedyrer for å sjekke opplysninger. Vi på Sørenget kommer dårlig ut i forhold til digital praksis, men skyldes det at vi har et stivbeint system som bare måler ett parameter. Når jeg forholder meg til virkeligheten er det multiplevirkeligheter som gjelder,
En stor takk til elevene ved Sørenget som fikk meg til å tenke over dette!

Da er vi i gang!

Spennende dag på Sørenget i dag! Elevene i 7. opprettet bloggene sine i dag.   Ivrig gjeng som ikke hadde noe problem med å få det til. Var det noen som sto fast var det andre som hadde funnet ut hvordan det skulle gjøres. De første innleggene er gjort og kommentarer er gitt.
Noen hadde blogg fra før, mens andre ikke hadde prøvd det.
Fortsetter de å være så ivrige som de var i dag vil det skje mye læring dette skoleåret
Utfordringen nå blir å få foreldre og andre som kjenner elevene til å engasjere seg og komme med innspill på det de skriver på bloggen.
To timer med mye iver og glede. Stort at mobilen ble avkriminalisert.

Uteskole

Uka avslutter vi med å ha uteskole. Skolen blir delt i 2.

5.-7. har Per og Per på slutten av dagen. Mens 1.-4. har Lise og Stian.

En flott måte å avslutte uka på med tur og masse naturopplevelser for elever og for de voksne. 

Resultatene på de nasjonale prøvene vil naturlig nok variere en del når vi har grupper på ca. 10 elever.

Derimot er vi best på å lage mat på stormkjøkken, samtlige elever på mellomtrinnet kan dette! Vi hadde prøve og alle bestod med glans.

Er opptatt av at alt for mange av oppgavene i lesefagene er på nivå 1. Finne svaret i teksten.

Dette prøver Per-gjengen å gjøre noe med i forhold til oppgavene på uteskolen.

VI HAR HATT FØLGENDE OPPGAVER: (Eksempler)

1.       Ta med de voksne på tur i helga og lag middag ute i naturen.

2.       Hvor mange kinesere må til for å tømme Løddingsvannet, når hver har med seg et halvlitermål? (Dette ble en familieaktivitet den helga vi ga oppgaven.)

3.       Hvor mange liter vann renner under brua over Sagelva i løpet av 1 minutt. Hvor lang tid vil det ta for å fylle gymsalen på Sørenget med vannet fra elva?

I går hadde Per tatt med seg 6. og 7. og dradd på leirskole. Jeg hadde derfor tatt med meg 4. sammen med 5.

Oppgavene de fikk var:

1.       Hvorfor har vi flo og fjære?

2.       Fortell om livet i dammen?

3.       Hva er vind?

Få hjelp av de hjemme for å finne svar! Bruk data!

Synes at vi her får til å kombinere tradisjon og framtid ved at oppgavene skal/kan løses ved hjelp av digitale verktøy og at tur er sentralt i vår kultur. (Mor er vel med i dag, hvis hun ikke er på spinning på SATS. Før var hun hjemme og  ordnet middag, til far kom hjem fra tur med barna!)

For å øke læringstrykket har Per-ligaen bestemt seg for at alle elevene i 7. skal ha sin egen uteskoleblogg, noe som ble godt mottatt av de foresatte. (Bjørg, vi kommer etter!) For å skape denne bloggen vil de få lov til å bruke alle digitale verktøy de har til rådighet. Håper at de vil bruke mobilene på en aktiv måte, det er vel her vi har det beste eksemplet på konvergerende teknikk.  Håper vi får video, bilder, lydfiler fra turene og utfyllende læring fra nettet.

Stian vil bruke bloggen, når 7. har digital kompetanse, som en viktig del i å gi elevene et løft i forhold til digital dannelse.  

Håpet er at vi skal greie å skape et læringsmiljø som skaper læring som styres av elevene og som følges av foresatte og andre i familien.  Kanskje kommer det mange innspill fra voksne i familiene som betyr mye for elevene.  Kan man tenke seg at veggene til Sørenget oppløser seg og lokalsamfunnet og elevenes nettverk blir en del av læringsprosessen. Vi får her en utvidelse av læringsbegrepet og vi kan håpe at elevene lærer å lære og er godt forberedt til å begynne på ungdomsskolen.

Ser at digitale verktøy kan være med på å skape et nytt læringsbegrep og gi hjem- skole samarbeid et innhold som strekker seg lengre enn å koke kaffe på foreldremøter.

Vi har stor tro på at mange av innleggene vil være med på å lære elevene å skape kunnskap og dele den med andre.

Ser vi dette opp mot den nye vurderingsforskriften vil dette opplegget gi mulighet til egenvurdering og vurdering fra medelever. Samtidig vil Per * Per (Hva blir det?) få mulighet til å veilede elevene i læringsprosessen på en helt annen måte enn ved vanlige skriveoppgaver.   Prosessen ruller videre (Ser Fleksnes og faderen) og det blir mulighet for elevene å utvide sin kunnskap i det neste innlegget.

Erstad (2010)skriver om hvordan ungdommene kan benytte digitale verktøy til å eksperimentere med personligheten sin.  De utprøver ulike sider av seg selv, gjennom de sosiale mediene de er medlemmer av. Vårt lille forsøk vil neppe bli så sentralt, men kanskje vil vi se at noen av elevene vil vise fram sider ved seg selv som vi ikke ser i de ”vanlige” timene.

Det blir fint når det blir vinter igjen!

Endringsberedskap

Sitter å funderer på om det hadde vært lurt å la alle skoleledere få planlegge sin drømmeferie! I Nord Trøndelag har vi ferie neste uke!

Så hadde alle fått en annen enn den de ønsket seg, ville vi som gruppe ha vært så like at det ikke har spilt noen rolle. Eller ville vår endringsberedskap slått oss ut fordi vi ikke fikk det som vi ville? Ville tiden ha vært for kort til å akseptert en endring? Ville infrastrukturen vært bra nok til at vi hadde akseptert endringen? Ville vi ha godtatt at dette byttet var til det beste for kvaliteten på ferien, læringen og opplevelsen? Ville de fleste av oss gått fra å være utviklingsorientert til å bli preget av motstand mot endring. Ville vi vært åpen for å reflektere og planlegge vår egen utvikling i et fremmed landskap. Ville vi ha gått fra å arbeide systematisk med arbeidet som var å ha ferie! Til å bli usystematisk i våre valg i hvordan vi skal utnytte ferien.

Ole Erstad deler opp skoler i 4 ulike typer og i 2 dimensjoner.

Utviklingsorientert til motstand mot endring og usystematisk mot systematisk.

Typene han nevner er:

1. Pendelskolen som er utviklingsorientert, men usystematisk.
2. Konfliktskolen som er usystematisk, men har mye motstand mot endring
3. Den tradisjonstro skolen som er systematisk, men har motstand mot endring.
4. Skolen med nye handlingsrom, som er systematisk og utviklingsorientert.

Hvor er Sørenget  i dette bildet? Jeg føler at vi har vært opptatt av å være utviklingsorienterte og finne begrunnelse for det vi gjør i forskning. Ved å være opptatt av å studere forskningsresultater for å gjøre utviklingsarbeid blir man også systematisk. Det man arbeider for kan ta litt lengre tid, men målet blir tydeligere.

Dette er noe som jeg er opptatt av som leder. Synes også at jeg har lyktes med en slik tenkning i forhold til utvikling. Uten en slik tilnærming til prosjektet ”utvidet skoledag” hadde det ikke vært mulig å lagge om skolen i løpet av en sommer.

Som leder var det helt nødvendig at jeg var systematisk og kunne begrunne tiltakene ut fra den forskningen som forelå.

Neste utfordring lå i å få til en prosess der motstand går over til å bli en VI-følelse for prosjektet. På slutten av prosjektet fikk jeg virus på balanse nerven. Ikke noe å anbefale, men samtidig ble det et bevis for meg at vi hadde kommet i mål som et team, når jeg hørte det Per sa når han ble intervjuet på radio. Jeg ville ha sagt det samme, hvis jeg hadde kommet på det. Tror det er viktig at ledere trer tilbake når prosjektet er initiert og det er tid for at de tusen blomstrene skal få blomstre!

Ole Erstad er inne på hva som kreves av leder i digitale prosjekt. Han sier blant annet:

1. Meste av det som gjelder for skoleledelse generelt gjelder også her.
2. Må bygge nettverk internt og eksternt og sette seg i en lærende posisjon. (Tenker jeg gjelder også på andre områder!)
3. Informasjon gjennom IKT
4. Forstå teknologi, strategier for kompetanseutvikling og hvordan kunnskapsynet blir utfordret.

Det pekes på systematikk, ressurser og eierforhold. Skoleledere og ansatte utsettes for uvisshet, men må ha målet klart. (Dette var vel svar på et spørsmål du stilte meg for en stund siden som jeg reoppdaget i dag!)

Er det ikke det samme som jeg ønsker å utsette skoleledere for i min tanke om en ombytting av ferie! I hvilken firkant ville vi plassert oss i forhold til å blitt styrt..

Utviklingsorientert til motstand og usystematisk til systematisk.

Har vi kjent igjen skolen til den enkelte rektoren i forhold til plassering??

Jeg synes jeg ser for meg den rektoren som er for ulik meg, hvis han hadde fått min drømmeferie. Der omveiene beriker livet og veien blir til mens du går! Høres fryktelig usystematisk ut, men skal du få en fantastisk ferie på disse premissene, må du være systematisk og planlegge improvisasjonen i minste detalj. Hvor mye vann skal vi ha med! Mat? Hvordan skal vi overnatte?

Drar man som familie som vi gjør, må man også ha fått barna til å forstå hvor viktig det er å være systematisk og utviklingsorientert.

I tilegg kommer en uke i telt som er obligatorisk!

Til de som får min tur vil jeg bare si:

Relasjoner

I går var jeg til frisøren og fikk ordnet håret. Kunne lagt ut bilde av meg, men Stian som er IT-ansvarlig på Sørenget, er veldig streng på at vi ikke skal legge ut nærbilder på nettet. Lise syntes forøvrig at jeg hadde klipt for lite!

Det å gå til frisør synes jeg er en flott opplevelse! Kommer klar og noen ganger en smule stresset fra jobb. Starter med å få vasket håret, avslapningen kommer med det samme og man kan nyte å bli stelt med.

Det neste spørsmålet som kommer er:” Hvordan skal du ha det?” Selvfølgelig skal jeg ha det som jeg har brukt å ha det i flere år nå.

Så kommer spørsmålene om Sørenget, vært på hytta, hva skal familien og jeg gjøre i høstferien? Roen senker seg og jeg spør om hva hun og familien har gjort siden sist. Praten går lett og plutselig er jeg ferdig klipet.

Jeg er fornøyd og tenker at skulle resultatet blitt bedre hadde det vært nødvendig og gått innom en plass der de gjør mer med utseende enn å stusse et hår som er for langt. Slapper av og skuldrene faller ned mange centimeter.

Som dere skjønner har jeg en fast frisør som jeg har gått til i lengre tid og jeg avslutter bestandig med å bestille ny time for neste klipp.

I min tid som familieterapeut leste jeg mange forskningsrapporter om hva som førte til endring for mennesker som gikk i terapi. I alle undersøkelsene var det relasjonen det ble pekt på.

Metode, kunnskap og teknikker var underordnet relasjonen for å få til endring.  I noen av artiklene ble det pekt på at en rekke yrkesutøvere som kom nær sine kunder, kunne fungere bedre enn terapeuter som var utdannet for å drive terapi. Årsaken til dette er at det er enkelte som har en fantastisk evne til å skape relasjoner. Mulig er dette en spissformulering, men det er en spennende tanke!

Hva om frisøren min hadde sagt at nå skifter vi stil. Endringen du trenger er ………………….. Kanskje hadde relasjonen mellom oss vært så sterk at den forandringen hadde skjedd, selv om forslaget hadde vært radikalt.

Jeg synes at en viktig del av jobben som leder, er å opprette en relasjon til ansatte som fører til en mulighet til endring. Her er det viktig å se at både leder og medarbeidere endrer seg i samtalen f. eks om utviklingsarbeid innen IKT.  Dette krever at leder er opptatt av dialogen.

Selv er jeg svært opptatt av at det skal være mange dialoger på Sørenget. Som leder har jeg ansvar for at dialogene er der og at mange av dem kommer fram i plenum. Jeg er med på mange, men samtidig er det viktig at det er gode dialoger mellom kollegaer. Kromsvik (07) viser til undersøkelser, som sier noe om hva lærere mener fører til læring hos seg selv. Viktigst er interaksjon og lære gjennom å gjøre.  Også andre undersøkelser viser at det å lære av andre og jobben i seg selv er de viktigste dimensjonene for læring.

Krumsvik peker på Biletts identifisering av 3 nøkkelfaktorer om læring på arbeidsplassen:

1.       Engasjement i hverdagslige arbeidsoppgaver.

2.       Veiledning fra kollegaer

3.       Indirekte veiledning og støttestrukturer i arbeidsmiljøet

Som leder har jeg lagt vekt på å være engasjert i de hverdagslige arbeidsoppgavene og jeg har en lederstil som er bygd på troen om ”walk around”.

For å få gode dialoger må du som leder ha en oppriktig interesse for det hverdagslige arbeidet og du må se hva som skjer i timene for å kunne føre en god dialog om endring. Lederen må også være bevist på å gi oppgaver til alle i kollegiet i forhold til å gi veiledning, eller å fortelle den gode narrativen.

I morgen skal lærer Lise gi en innføring i endringene i Skole Arena etter at hun og sekretær Monica har samarbeidet i dag. Her får vi kollegaveiledning.  Selv ser jeg at min oppgave er å stå på i forhold til prosesser i kommunen og i forhold til leverandøren av programmet. Dette tenker jeg på som indirekte veiledning (Samarbeider med Monica) og støtte funksjon i arbeidsmiljøet.

I tilegg til dette har jeg prioritert innkjøp av digitalt utstyr de senere årene. Vært opptatt av at vi skal ha en infrastruktur som virker. Dessverre har ikke midlene vært store nok til at vi er i mål, men vi er på vei!

Kanskje skulle jeg ha vært enda mer fokusert på de mulighetene som den digitale revolusjonen gir?

Samtidig har vi hatt fokus på læring og undervisning og hvordan vi skal forbedre læringsmiljøet. I dette arbeidet har det vært svært naturlig å holde fram de gode eksemplene på bruk av digitale verktøy som Grethe, Stian, Marit og Anne har gjort. Senere tror jeg jeg må fortelle om hvordan Anne brukte IKT til å få til at hennes gruppe fra Sørenget ble best på den nasjonale prøven i regning på 8. i Namsos, dette året.

Jeg tror at jeg nå har pekt på det som kan være noe av mitt bidrag til endringsarbeidet på Sørenget.

Neste gang jeg skal klippe meg er 29.11. klokka 1600. Det blir spennende å se om Annicken (frisøren min) har funnet bloggen min!! Litt synd for dere på studiet at det blir etter neste samling! For alle på Sørenget kan dagen bli minnerik, åpning av julegata klokka 1800,  med en rektor som stiller med …………………!

Screenagers

Skulle egentlig male hus i dag, men så viste det seg at naboen ikke hadde hovedfargen til huset som han trodde( Bor i tomannsbolig). Så det må vente til mandag. Gikk da tilbake til Krumsvik og artikkel 9 om situert læring. Der han blant annet ser på formell og uformell læring og hvordan det påvirker læringsbegrepet. For jeg hadde en tanke om at her var det momenter jeg ønsket å sette søkelys på i mitt neste innlegg.
Kjell Atle utfordret meg på hva jeg har bidratt med i forhold til den digitale utviklingen ved Sørenget. Jeg tror selv at arbeidet jeg har gjort for å gi de ansatte en forståelse av narrativ filosofi har vært viktig. Har ønsket at det skal være en plattform for endring ved Sørenget. Her har Michael White sine tanker og refleksjoner vært sentral. Et av hans hovedpoeng er at forståelsen vi har av våre liv og våre organisasjoner, vil avgjøre våre handlinger. De narrativene vi forteller om medarbeidere og vår arbeidsplass vil gjøre medarbeider eller skole til det vi forteller. Har derfor arbeidet med at vi skal dele den gode historie om utvikling i det å ha et godt læringsmiljø.
For alle mennesker og alle organisasjoner finnes det en hovedhistorie som former livet og som vi lever etter. Men rundt denne motorveien av en historie finnes det mindre veier av historier som har kraft i seg til å skape endring. Min oppgave som leder blir å løfte fram disse og gjøre dem kjørbare for medarbeiderne. Gjennom tilrettelegging på ulike områder og være aktiv på å reskrive vår oppfatning av Sørenget blant annet i den digitale revolusjonen.
For meg blir livet til La Linja et godt eksempel på det å kun ha en vei/historie å forholde seg til. Livet blir sementert gjennom den ene veien som bare gir mulighet til å gå fram eller tilbake på en vei som er bestemt. Er armen som kommer fram og ordner linjen, lederen som legger til rette for at ikke organisasjonen skal endres?
Hva ville skjedd om La linja hadde fått sett alle de andre linjene som finnes og kunne begynt å knytte de sammen og beveget seg i et nytt landskap av mange muligheter bygd på de gode erfaringene fra tidligere. Her tror jeg det er et nytt bidrag fra min side. Jeg har vært opptatt av at all utvikling skal være forankret i det vi allerede gjør! Dette gjør utviklingsprosessene kjente og man sikrer at veien vi bygger endres i et tempo vi har endringsenergi til. Her er det viktig å huska at kunnskapsbedrifter er løst knyttet sammen og det er den enkelte medarbeider som skal initiere endringene gjennom at ledelse blir distrubert i organisasjonen. Derfor var tittelen på årets planleggingsdager " Nytt år, nye sjanser! eller nytt år med mulighet til å ta med seg det beste fra i fjor,for å foredle det!
Krumsvik(07) er også opptatt av dette og kaller det for ”bricolage” som defineres som evne til å gjøre seg nytte av alle tilgjengelige hjelperessurser i en aktuell situasjon. Han viser til Orr som har forsket på måten ungdommer lærer på den uformelle læringsarenaen som de digitale verktøyene har skapt. Dagens "screenagers"  har et mylder av læremidler på nettet og mange praksisfellesskap hvor de kan lære. Det flotte er, skriver han, at det er helt legitimt å bruke støttespillere for å løse et problem. Jeg vil reskrive det til å få hjelp til å komme videre!
Hva har dette med den innlagte episoden av La Linja og gjøre?
Når jeg i går begynte å tenke på hvordan jeg skulle svare på Kjell Atles spørsmål fant jeg ut at jeg ønsket å illustrere narrativer med La Linja. Heldigvis hadde Eva lovt meg at hun skulle lære meg å legge inn fra Youtube, for det kunne jeg ikke. Tenkte jeg skulle ringe å spørre, men det var jo tross alt helg. Ble inspirert av det jeg leste og bestemte meg for å prøve meg som "Screenager" Det fungerte!!
Er digitale verktøy ungdomskilden?
Dette som egentlig skulle være en utprøving av uformell læring, ble også en vandring i mine tanker om ledelse og et første svar på spørsmålet jeg fikk fra Kjell Atle.
Jeg arbeidet tidligere sammen med Evita (familieterapeut)som pleide å si at det er omveiene som beriker livet. Om det tenker jeg at vi får opplevelser som endrer oss, når vi gjør noe annet enn vi egentlig skulle gjøre eller prøver ut nye metoder i vårt arbeid. Jeg har hatt en faglig god opplevelse i dag, fordi det ikke var igjen brunmaling.

Det kompetente digitale mennesket.

Tenker at dette er et eksempel på hva vi ønsker å framelske, et ekte digitalt menneske. En ekte digital frik og radioamatør.

Hei Arne!

Oppvekst i det digitale nettsamfunnet

Har lest bloggen din, noe av den for å være ærlig. Jeg fant den etter å ha vært på leting etter refleksjoner på bloggene våre.

Jeg leste med glede at du bruker den samme antologien som jeg gjør, bare at du bruker den i motsatt betydning. Ser en annen plass at du er opptatt av at kunnskap konstrueres. Det tror jeg telefonsentralen er et godt eksempel på. I min konstruksjon var det viktig å få fram at den teknologien vi har i dag bygger på den teknologien som var i går. Samtidig ser vi at utviklingen skjer raskere og raskere. Vi har forlatt kjerreveien til fordel for et stadig hurtigere nett, Dermed vil også mye av det som var det flotteste for en stund siden, i dag ikke tilfredsstille de behovene og ønskene vi har.

I denne hurtige utviklingen er det viktig for meg som skoleleder å utfordre den tanken om at lærere er sinker i bruken av digitale verktøy.

Har det skjedd en utvikling i det stille som gjør at bildet som (Iversen 07) beskrives om at lærere ikke er klar over, ikke har kunnskap, ikke basisferdigheter eller mer dyptgående kunnskaper om kommunikasjon, samarbeid blant annet.

Lærerne på Sørenget arbeider med læringsplattformer, de bruker skolearena til å holde kontakt med foresatte og elever om faglig utvikling og den er toveis. I klasserommene øker bruken digitale verktøy hele tiden, Selvfølgelig utnytter ikke vi alle mulighetene vi kunne ha brukt, men vi har et fundament å gå ut fra. På fritiden er svært mange av lærene deltagere på sosiale plattformer på nettet. Mobilen brukes til kontakt og i barnehagen ruller bilder og video av barna slik at foreldrene skal se hva som skjer mens de er på jobb. Her kunne jeg nevnt flere lokale artefakter som er med i utformingen av vår digitale literacy. Kanskje er det noen fra Sørenget som kommer med kommentarer og videreutvikler narrativen.

Det sentrale jeg som skoleleder må gjøre er å konstruere en narrativ som gjør det mulig å ta det neste skrittet. Her tror jeg at du har helt rett i at mange skoleledere ikke har nok kunnskap i hvordan den digitale revolusjonen skal gjennomføres på egen skole. Her blir det viktig for skolelederen å utvikle en digital literacy som nettopp bygger på kunnskap om digitale verktøy og hvordan de kan brukes i skolens utviklingsarbeid for å skape et bedre læringsmiljø. Dette må bygge på skolelederens generelle kunnskaper om ledelse og hvor skolen er i utviklingsprosessen. Jeg føler at jeg hadde/har veldig behov for å gå på denne utdanningen for utvide min egen digitale literacy for å kunne være en god ”sparring” partner for de som skal videreutvikle vår digitale plattform.

På bloggen din påpeker du at det er forskjell på hvordan foreldregenerasjonen og de unge forholder seg til nye ting. Foreldre leser manualer. Mens digitale nativs vet hvor de kan skaffe seg opplysningene gjennom sitt nettverk på nettet og gjennom andre digitale verktøy. Dette tror jeg er riktig, men holder det på å skje en endring? Opplever at også vår generasjon søker kunnskap andre steder. Er dette naturlig hvis man reflekterer over Sterns utviklingsteori der det ikke er faser for utviklingen, men man utvikler seg hele livet. Dermed blir ikke personlighet noe som er fastsatt, men som utvikler seg gjennom våre relasjoner og narrativene vi har om oss selv.

Så et foredrag med Michael Wesch i dag. Her snakker han blant annet om at begrepene innbygger og immigrant ikke kan brukes fordi utviklingen går så fort at alle vil være immigranter. Samtidig ser han også at det er en del av studentene som ikke behersker de plattformene han bruker i undervisningen.

Dette får meg til å tenke at det ikke er to forskjellige verdener som det er vanskelig å forene, de voksne har mulighet til å ”halse” etter gjennom  å  utvikle sin egen kompetanse. Samtidig vil barn og voksne ha mange arenaer å samhandle på som ikke innbefatter digitale verktøy. Der grunnleggende ferdigheter i det å være menneske er i sentrum, og der vil det alltid være den voksne som har et formings ansvar. Effekten vil være at de unge har et godt utgangspunkt for å gå ut i den digitale virkeligheten.

Spennende med det du skriver om hvordan unge leser på nettet. Refleksjonen min blir at barneskolen må fortsette å arbeide med lesing av fagtekst, hvor noen av komponentene du beskriver er sentrale. Kanskje burde man benytte, utvikle og oppmuntre til en videre utvikling av denne måten å lese på?