Hva er ekte del 2

På begynnelsen av 20 tallet hadde jeg tenkt å ta hovedfag i pedagogikk.
Var ferdig med metode og statistikk og ble bedt inn til det første veiledningsmøtet med de som skulle være mine veiledere. Kjørte bil og lå over på Esso hotellet, 20 mil en vei.
Hadde forberedt meg svært godt og sendt inn det jeg var opptatt av i forhold til pensum og teorier jeg ønsket å ha med!
Mine forslag ble ikke godtatt!
Jeg følte at mange års studier i forhold til det paradigmeskifte som min forståelse bygget på, ikke ble godtatt! Det eneste teoretiske grunnlaget som var godtatt, var det som bygget på Vygotsky.
(Hva tenker du Inger Lise!)
Ser fortsatt hvor sentral denne forståelsen er!!
Men samtidig har det skjedd en forandring, ved at eksemplet om den blinde mannen, som var en del av min forståelse, har kommet inn i vårt pensum.
Opplever flere slike eksempler i studiet!
Et eksempel er Qvortrup og hans bruk av Bateson. (Hadde kjempet meg gjennom Bateson sine bøker når jeg studerte familieterapi.)
Kjørte tilbake til Namsos og tenkte at nå må jeg begynne å lese Vygotsky!
Følelsen jeg hadde var at alt det som jeg hadde av forforståelse, ikke betydde noe! Selv om jeg hadde Tom Andersens fortelling om hva han tenkte om doktorgrader, (En spennende måte å se verden på, men hva om du hadde sett noen andre måter?) klarte jeg ikke å studere Vygotsky, ut fra min forståelse om at jeg måtte forlate alt jeg trodde på!
For meg, tror jeg, at det var fint at jeg fikk tid og rom til andre ting!
Et paradigmeskifte til et nytt liv!
Kanskje var det feil dag og ikke de rette menneskene som møttes?!
Hva skal denne historien fortelle?
Jeg skal forsøke å vende tilbake til Bateson og prøve å forstå framtidens utfordringer for skolen og ikke minst lederutfordringene ut fra begrepet hyperkompleksitet.
Fallhøyden er vell enorm!!!