Hei Arne!

Oppvekst i det digitale nettsamfunnet

Har lest bloggen din, noe av den for å være ærlig. Jeg fant den etter å ha vært på leting etter refleksjoner på bloggene våre.

Jeg leste med glede at du bruker den samme antologien som jeg gjør, bare at du bruker den i motsatt betydning. Ser en annen plass at du er opptatt av at kunnskap konstrueres. Det tror jeg telefonsentralen er et godt eksempel på. I min konstruksjon var det viktig å få fram at den teknologien vi har i dag bygger på den teknologien som var i går. Samtidig ser vi at utviklingen skjer raskere og raskere. Vi har forlatt kjerreveien til fordel for et stadig hurtigere nett, Dermed vil også mye av det som var det flotteste for en stund siden, i dag ikke tilfredsstille de behovene og ønskene vi har.

I denne hurtige utviklingen er det viktig for meg som skoleleder å utfordre den tanken om at lærere er sinker i bruken av digitale verktøy.

Har det skjedd en utvikling i det stille som gjør at bildet som (Iversen 07) beskrives om at lærere ikke er klar over, ikke har kunnskap, ikke basisferdigheter eller mer dyptgående kunnskaper om kommunikasjon, samarbeid blant annet.

Lærerne på Sørenget arbeider med læringsplattformer, de bruker skolearena til å holde kontakt med foresatte og elever om faglig utvikling og den er toveis. I klasserommene øker bruken digitale verktøy hele tiden, Selvfølgelig utnytter ikke vi alle mulighetene vi kunne ha brukt, men vi har et fundament å gå ut fra. På fritiden er svært mange av lærene deltagere på sosiale plattformer på nettet. Mobilen brukes til kontakt og i barnehagen ruller bilder og video av barna slik at foreldrene skal se hva som skjer mens de er på jobb. Her kunne jeg nevnt flere lokale artefakter som er med i utformingen av vår digitale literacy. Kanskje er det noen fra Sørenget som kommer med kommentarer og videreutvikler narrativen.

Det sentrale jeg som skoleleder må gjøre er å konstruere en narrativ som gjør det mulig å ta det neste skrittet. Her tror jeg at du har helt rett i at mange skoleledere ikke har nok kunnskap i hvordan den digitale revolusjonen skal gjennomføres på egen skole. Her blir det viktig for skolelederen å utvikle en digital literacy som nettopp bygger på kunnskap om digitale verktøy og hvordan de kan brukes i skolens utviklingsarbeid for å skape et bedre læringsmiljø. Dette må bygge på skolelederens generelle kunnskaper om ledelse og hvor skolen er i utviklingsprosessen. Jeg føler at jeg hadde/har veldig behov for å gå på denne utdanningen for utvide min egen digitale literacy for å kunne være en god ”sparring” partner for de som skal videreutvikle vår digitale plattform.

På bloggen din påpeker du at det er forskjell på hvordan foreldregenerasjonen og de unge forholder seg til nye ting. Foreldre leser manualer. Mens digitale nativs vet hvor de kan skaffe seg opplysningene gjennom sitt nettverk på nettet og gjennom andre digitale verktøy. Dette tror jeg er riktig, men holder det på å skje en endring? Opplever at også vår generasjon søker kunnskap andre steder. Er dette naturlig hvis man reflekterer over Sterns utviklingsteori der det ikke er faser for utviklingen, men man utvikler seg hele livet. Dermed blir ikke personlighet noe som er fastsatt, men som utvikler seg gjennom våre relasjoner og narrativene vi har om oss selv.

Så et foredrag med Michael Wesch i dag. Her snakker han blant annet om at begrepene innbygger og immigrant ikke kan brukes fordi utviklingen går så fort at alle vil være immigranter. Samtidig ser han også at det er en del av studentene som ikke behersker de plattformene han bruker i undervisningen.

Dette får meg til å tenke at det ikke er to forskjellige verdener som det er vanskelig å forene, de voksne har mulighet til å ”halse” etter gjennom  å  utvikle sin egen kompetanse. Samtidig vil barn og voksne ha mange arenaer å samhandle på som ikke innbefatter digitale verktøy. Der grunnleggende ferdigheter i det å være menneske er i sentrum, og der vil det alltid være den voksne som har et formings ansvar. Effekten vil være at de unge har et godt utgangspunkt for å gå ut i den digitale virkeligheten.

Spennende med det du skriver om hvordan unge leser på nettet. Refleksjonen min blir at barneskolen må fortsette å arbeide med lesing av fagtekst, hvor noen av komponentene du beskriver er sentrale. Kanskje burde man benytte, utvikle og oppmuntre til en videre utvikling av denne måten å lese på?

Den glade vandrer heter jeg!

I går tok jeg meg tid til å vandre rundt i den kunnskapsskapingen som skjer rundt bloggene. Flott å gå på en motorvei av refleksjoner. Var på besøk til mange og det er fasinerende å få innblikk i andres refleksjoner. Eli hadde en grundig gjennomgang av digital literacy begrepet, det var en flott refleksjon. Skal skoleleder kunne lede laget inn i en undervisning som blir bedre ved hjelp av digitale verktøy må han selv ha en fungerende digital  literacy.
Så gikk jeg meg en tur til Eva og da så jeg hvor lite jeg kan om hvordan man gjør en blogg multimodal. Savnet virkelig at man kunne si: Hallo, HALLO!!! Og dermed hatt en direkte kontakt om alt det jeg skulle lært meg! Er så enig med henne rundt BI sitt opplegg.
Eva, tusen takk for kommentaren din!
Eva førte meg videre til Hanne H som hadde mange interessante innlegg! Meg førte hun videre til Arne Krokan sin blogg. Ble her avslørt som immigrant i forhold til Harry Potter. Samtidig var det flott å se at han brukte den samme anekdoten som meg, men hadde motsatt konklusjon! Er det dette som er digital kunnskapsskaping nedenfra, eleven skaper. Leste mye på bloggen hans og ser ikke bort fra at jeg vil reflektere rundt noen av de tankene jeg fikk.
Leste også innleggene til egen gruppe, men der skal jeg legge inn kommentarer.
Takk til alle som viste meg rundt i kunnskapens tre.

Takk for kommentaren Elin!

Jeg forsøker i bloggen min å knytte sammen kunnskap jeg har fra før slik at det nye jeg lærer her skal bli en integrert del av meg og den kunnskapsbasen jeg har. Jeg undres også fortsatt på hvordan jeg skal kunne få til at det skjer en naturlig integrering av den digitale revolusjonen i den daglige undervisningen ved Sørenget og hva andre skoler slik som din må gjøre.

Jeg har tidligere skrevet om Tom Andersen og hans forståelse av den systemiske tenkningen. I en av sine bøker trekker han fram en forståelse av endring som jeg kom på da jeg leste det du skrev. Han var opptatt av at man måte å finne en forskjell som gjør en forskjell i endringsarbeidet. Som leder kan du ikke ta ballen og springe fra de andre på laget, det er laget som må finne hvordan samhandling endrer praksis.

Samtidig er det vi som ledere som kan sette dagsorden og styre utviklingsprosessen. Her har vi mulighet til å skrive om narrativene om lærernes digitale kompetanse. Jeg tror at lærere lett kan tilegne seg det de eventuelt mangler av kunnskaper for å ta i bruk digitale verktøy som forbedrer undervisningen.

Dette må være målet med å bruke digitale verktøy. Og hva kjennetegner undervisningen, kunnskapen og kunnskapsdannelsen i den digitale verden. Dette er spørsmål jeg ønsker å reflektere over før jeg går videre hvordan lederrollen blir.

Skal vi ha mulighet til å lede endringsprosesser må vi kunne lese ”verden”. I forhold til de digitale utfordringene må vi utvikle en digital literacy som gjør at vi kan skape en forskjell som fører til en forskjell.

Dannelse

 

Går vi til Aztekerriket (ca1300) hadde man et skolesystem som skulle sørge for kunnskap og dannelse. Det var tvungen skolegang. Fram til 14 år var det familien som hadde ansvaret for undervisningen i blant annet håndverk og militære ferdigheter. Barna ble som i dag testet, ved at det kom utsendte embetsmenn på kontroll. Fra 14 år var det offentlig skole som formidlet de mest basale ferdighetene som trengtes, for å fungere som en fullverdig og produktiv borger av det aztekiske riket.

Med dannelse kan vi forstå de prosessene som gjør at mennesket får innføring i og møte med kulturen og i det sosiale fellesskapets kunnskaper. Samtidig er mennesket hele tiden i en utvikling som fører til frigjøring og selvstendighet.

Aztekerne fanget dette opp med sitt skolesystem ved at familien hadde ansvar først, og oppgaven for barna var å lære kulturen foreldrene representerte gjennom å lære handverket til familien. Senere var det staten som overtok og barnet fikk mulighet til å utvikle seg som menneske gjennom å bli mennesker som var en fullverdig medborger.

Utsikt til Nordsundet i Namsos

Denne utsikten har vært en viktig del av min dannelsereise. Ikke bare i en periode, men i 3 perioder. Først i barndommen når dette var plassen familien dro til i alle ferier og i helgene vår,sommer og høst. Så i perioden da guttene mine var små og nå med min kone og hennes barn og deres venner. Hver periode har betydd noe i forhold til dannelsesreisen min. Jeg ser på dannelse som en kontinuerlig prosess der de relasjonene man inngår i, former en videre i forhold til dannelse. Her vil også den samfunnsmessige utviklingen påvirke reisen.

Hytta er en hytte som er bygd av matrialer fra en gammel gård i Namsos sentrum. Den representerer min bestefar og min fars drøm om å ha noe eget. Samtidig som den viser en samfunnsutvikling hvor det ble mulig for familier fra arbeiderklassen å skaffe seg hytte. Rundt Namsos er det mange slike hytter som er enkle,men byggd på troen om en framtid som skal bli anderledes og gi muligheter.  

Her er det ikke den digetale dannelsen som har hatt fokus! Eller?

Dannelsesutfordringene, i forhold til den digitale utviklingen, i skolen i dag,  mener jeg må være en del av den generelle dannelsereisen for barn. Årsaken til dette er netopp at dannelsesprosessen har som mål, som hos Aztekerne, å utvikle medborgere som fungerer i det samfunnet de skal leve i. Digitale verktøy er i dag en integrert del av vår kultur, derfor må også skolen ta det innover seg at dette ikke er noe som hører til bare i timer hvor ikt. er i fokus.

På hytta i Kjerstivika var det bestandig voksne i nærheten som var med å styrte dannelses prosessen på ulike måter. De hadde kunnskap om hvordan man skulle forhode seg til sjøen, båten og motoren. Samtidig var det mye tid til å prøve ut og lære seg hvordan man skulle bli fullbefarende i å utnytte elementet og teknikken.

Er det dette som skiller den digitale dannelsen fra andre deler som utgjør helheten av dannelse, her er det mye som skjer utenfor skolen og ofte uten voksne til stede. På skolen er det rammer for bruken av digitale verktøy, mens de samme rammene ikke er der når barna kommer hjem og bruker ulike digitale verktøy fra sitt eget rom. Skolen må være aktiv for å få foresatte til å se dette problemet.

Rammene som settes på skolen kan også føre til at barna ikke får samfunnstilknyttning i bruken av digitale verktøy. Med dette mener jeg at ofte er det ikke tillatt å bruke de digitale verktøyene og plattformene for kommunikasjon, som elevene bruker i fritiden, i arbeidet som elevene  gjør på skolen. Vi får her en splitting av hvilken kunnskap som er riktig og hvilken som ikke tilhører skolen. Så lenge mye av den nye teknologien ikke er tillatt på skolen vil ikke skolen bli viktig i forhold til den digitale dannelsen.

I Kjerstivika var det koblingen mellom hav , båt og motor som var den parallelle koblingen til de teknologiske rammene som dagens barn opplever i forhold til digitale verktøy. For å bli en medborger i kunnskapssamfunnet og fungere optimalt må de kunne forholde seg til de teknologiske rammene som preger vår kultur. (Erstad 2010) Når jeg kjørte meg på land med prama var jeg glad det ikke var voksne som så det! Det var ikke noen katastrofe, men fryktelig flaut. Brudd på digital dannelse vil mange ganger være av samme typen, noe som kan rettes opp. Samtidig vil det være enkelte feiltrinn som vil ligge der for alltid. Feiltrinnene kan følge en selv eller andre for resten av livet og utgjøre mulige stengsler for at man kan optimalisere seg selv som medborger.

Når vi kom hjem fra hytta på søndagene, brukte min far ofte om kvelden å sette seg ved amatørradioen vi hadde stående på stua. Spenningen var stor hos meg på om det kom svar fra noen og hvor de bodde og hva de var opptatt av.  Dette var ikke noe alle hadde, men rundt i Norge og andre land var det mange som var på ”lufta.”  Også her var det behov for dannelse i forhold til teknikken og utnytte den til kunnskapsutvikling. Som for dagens digitale verktøy dreide det seg om en ”evne til å orientere seg i samtidskulturen og fungere som demokratiske og opplyste samfunnsborgere som deltar på ulike læringsplattformer.” (Erstad 2010)

Her var det den voksne som hadde kunnskapene og på grunn av at vi ikke hadde en særlig stor leilighet sto teknologien på stua. Dette er i dag en utfordring både for skolen og hjemmet. Nå er det ungdommene som kan mest på mange områder. De er innbyggere i den digitale verden, mens vi er innflyttere som ikke har de samme kunnskapene. Derfor tror jeg det blir viktig for lærere å be seg inn i deres verden og være med som voksne som ser, hører og deltar og som lærer av ungdommene og samtidig er et korektiv til det som skjer når det er nødvendig. Erstad snakker om selvdannelse gjennom at nettet blir en arena for identitetsutvikling og hvem man er i forhold til andre. Dette fører til at komunikativ kompetanse blir svært viktig, slik som kunnskap om kildekritikk og å kunne produsere innhold. Han viser til at det å kunne fungere i kommunikative interaksjonsforhold er viktig i vår kultur. Dette er også et viktig moment for skolens arbeid i forhold til digital dannelse.

Første jobben jeg hadde som lærer var på en plass hvor telefonen enda ikke var automatisert. Det betydde at det var sentral og de som ringte ble satt over. Ofte var det flere på samme linje og det var  bare antall ring som skilte abonentene. Teknologien gjorde det mulig for de på linjen å overhøre samtalene til andre.

Eksemplene jeg nevner her synes jeg er ilustrasjon  på at til alle tider har det vært behov for teknologisk dannelse. Kanskje er det bare hurtighet og antall tiskuere som skiller telefonsentralen fra msn og facebook? De ansatte på sentralen hadde et sosialt nettverk, hvor gode historier kunne fortelles hvis det hadde skjedd noe. Ser vi den teknologiske utviklingen som en kontenuerlig utvikling, blir det ikke noe nytt som vi er helt fremmed for. Vi har kunnskap og verktøy som gjør at vi kan bli med de unge på deres dannelsesreise. Det er noe vi må ha hjelp til å forstå, men det er ikke en verden som er helt fremmed for oss. Og aller viktigst er at dannelses spørsmålet er det samme, men mer utfordrende, fordi mye av det som kan påvirke reisen bare ligger et tastetrykk unna. Dette er en utfordring for foreldrene og skolen i samarbeid.

Krumsvik og Støbakk (Krumsvik2007) viser til Ziehe som sier at nettgenerasjonen konstituerer sin egen dannelsesreise og livsverd, der nonkonformitet er en sentral grunnpiral. Han sier videre at det blir en avtradisjonalisering fordi de har en helt annen referanseramme enn foreldregenerasjonen. Noe av dette kan vel stemme, samtidig har vi opplevd slike forandringer også tidligere. Et eksempel kan være musikken rundt 1968 som det” bare” var de unge som likte. I dag er det blitt musikk som også barn og barnebarn hører på. Argumentasjonen om at foreldregenerasjonen ikke forstår det som skjer, tror jeg i et dannelsesperspektiv blir noe for kategorisk. Teknologisk er det mye de ikke kan, men ser man på det som ligger i dannelsesbegrepet er det de universielle spørsmål som er sentrale.

Det mer positive perspektivet som nevnes er at teknologien kan være til hjelp i dannelsesprosessen ved at de unge kan få erfaringer på tvers av kulturelle og geografiske grenser. Dermed øker dannelsen i Norge, ved at vi får en generasjon som har større forståelse for forskjellighet. Kanskje kan framtidige generasjoner frigjøre seg fra de holdningene som man møter i dag, at forskjellighet er et problem?

Til slutt noen tanker jeg fikk mens jeg skrev

Min far var typograf og tok utdannelsen sin i 1947. Som typografer har vært, var han stolt over yrket sitt. Han var opplærd i blysats og det å være typograf  var et håndarbeide som han stilte store krav til. I 1971 skjedde det en revolusjon innenfor mediaverden i Namsos. NA, den minste avisen, gikk over til offset. Dette førte til at den på få år var den største, og senere eneste avisa i Namsos. Det tekniske forspranget Na fikk på Fellesavisa var noe som den aldri klarte å ta igjen.

For typografene var det en helt ny verden som åpnet seg, helt nye muligheter til å lage et bedre produkt og nye arbeidsformer. Det som sto fast var den faglige dannelsen som typografene hadde fått i sin utdanning. Samtidig kom redselen for å bli overflødig på grunn av den digitale utviklingen, kunne jornalistene gjøre jobben deres?.

Denne historien forteller meg at det er viktig at skolen er med i den teknologiske utviklingen. Skolen må være med på å sette premissene for utviklingen. Slik at den ikke mister sin samfunnsbetydning. Lærere og rektorer må utnytte den nye teknologien til å gi undervisning, kunnskap og læring nytt innhold. Samtidig må de ansatte på skolen arbeide videre med barnas dannelsesreise. Holde fast på det som er universielt, samtidig som man tilpasser den til de nye kulturelle uttrykkene i samfunnet. Jeg har forsøkt å svare på dannelsesutfordringene til skolen som Kjell Atle spurte meg om. Siste del av spørsmålet ønsker jeg å komme tilbake til senere når skal se på kunnskap og læringsbegrepene under den digitale revolusjonen.

Elin sin kommentar håper jeg å kunne reflektere over i morgen.

Den blinde mannen

For noen år siden så jeg et opptak fra en samtale Tom Andersen (psykiater) hadde med en del mennesker som arbeidet i psykiatrien i Tromsø. Disse var i et nettverk som skulle utvikle systemisk tenkning og en del av tenkningen som kom fram var at mennesket blir konstruert i de relasjonene det har.


Et av eksemplene som ble diskutert var en blind man som kom gående nedover en vei. Han brukt hvitstokk og han ble utfordret av forskjellige hindringer i veien. Et spørsmål som ble stilt var hvordan vår forforståelse påvirker vår forståelse av subjektet og de behov det har. Videre ble det stilt spørsmål om hvor den blinde mannen "sluttet"? Ved fingrene? Er stokken en del av subjektet fordi den er nødvendig for at subjektet skal komme seg fram? Hva med veien som er med på å konstruere han som person. Gjennom de utfordringene den gir den blinde mannen. Hva med de kulturelle forståelsene som vi har om blinde mennesker?



I en kommentar til det jeg skreiv i går får jeg to utfordringer fra Kjell Atle. den ene er: Hva kan Løvlie mene med at subjektet er "distribuert og situert"?



Innledningen om den blinde mannen er et forsøk på å gi en forklaring på hvorfor henvisningen i Dons artikkel ble viktig for meg. Det å prøve å forstå hvordan subjektene er blitt konstruert og hvordan det kan rekonstrueres, var viktig for meg som familieterapeut mens jeg arbeidet i psykiatrien.



Dette er forforståelsen som jeg forsto utsagnet til Løvlie innenfor.



I sosiokulturell forståelse er disse begrepene viktig:

• Kunnskap er mediert gjennom artefakter.

• Kunnskap blir distribuert mellom medlemmene i en gruppe

• Kunnskap er situert, noe som betyr at kunnskap konstrueres i et felleskap i en kontekst

Et viktig spørsmål blir da om kunnskap finnes utenfor en sosial kontekst?

Min tanke rundt Løvli sin teoretiske konstruksjon var at også subjekt blir situert i en sosial kontekst. Det vil si at subjektet blir konstruert i samspill i en kontekst. Videre kan man tenke seg at subjektet blir distribuert til digitale kontekster i det digitale nettverk. Her vil subjektet møte andre artefakter enn de som har vært med å konstruere det i den ikke digitale verden. Dermed vil subjektet få mulighet til å rekonstruere seg selv i en ny kontekst med et nytt sosialt felleskap.

Spørsmålet blir da om subjektet finnes utenfor en sosial kontekst?

Det var den forståelsen jeg la inn i Løvli sitt utsagn ut fra min forforståelse.

Refleksjon rundt det andre spørsmålet vil jeg komme tilbake til litt senere.

Takk for innspill!

Slaget ved Hastings

Når Wilhelm og Harald møtes ved Hastings er situasjonen svært ulik for de to stridene. Harald har nettopp vært i slag med norske vikinger og har vunnet. Samtidig er mennene hans slitne etter det foregående slaget. Teknologi utviklingen har godt fort og Wilhelm har en mer moderne teknologi ved at han har flere hester og bueskyttere. De har også ulik strategiske metoder som de bruker. De viser seg ved måten hærene blir organisert. Dette fører til at det er Wilhelm som står igjen som vinner av slaget.


Dette tror jeg vi kan belyse med begrepet ”literacy. I utgangspunktet var begrepet knyttet til å kunne nedtegne historier ved hjelp av alfabetet. Begrepet har utviklet seg og vi kan si at det har fått en betydning der det står for en forståelse av kulturen og de redskaper og teknologi denne bruker. (Dons06) Dons peker på at flere forskere har utviklet begrepet. Blant annet til det å kunne lese verden man lever i. Her kan man si at Harald ikke hadde denne kunnskapen. Han satt fast i gamle tradisjoner og kunnskap som gjorde det mulig for Wilhelm slå han og overta tronen.

I teknologisamfunnet blir dette svært viktig. Lese verden betyr og kunne avkode multimodale uttrykk.

Samtidig blir deltakelse og det å bli sett, hørt og besvart grunnlegende i nettverk. I ulike undersøkelser har det kommet fram at nettopp dette har vært problemområder i norsk skole. Kanskje er det å legge om tenkningen om hva som kan være undervisning være en vei til å utvikle norsk skole. I pensumlitteraturen blir det nemt at utviklingen av bruken av digitale verktøy øker i alle samfunnsgrupper og særlig gjelder det bruken av sosiale medier. I mange kommuner blir de nye mediene og teknologiske mulighetene forbudt. Kanskje bør vi heller utnytte teknologien til å skape nettrelasjoner som kan være sterke og trygge og som fører til læring.

Gjør vi det er det viktig at vi tar den generelle delen av læreplanen på alvor og arbeider aktivt med dannelses begrepet sett i lys av digitale nettverk.

Dons viser til Drotner som sier at skolen må forholde seg til konvergerende mediekulturer for å understøtte elevenes interesser og kompetanse. Dannelse i framtiden blir å kunne ha en literacy som takler kompleksitet og handlinger i forhold til denne kompleksiteten.

Løvlie (03) er opptatt av å transformere det klassiske dannelsesbegrepet (selvet, verden og forandringen) til grensesnittet mellom teknologi og humanitet og for subjektet som distribuert og situert.

For ungdom som vokste opp i Bayeux, var teppet en svært viktig artefakte i forhold til dannelsesprosessen. Hvis vi analyserer denne prosessen med det som skjer i dag, kunne vi nok brukt dagens tenkning rundt dannelse. Samtidig ville den rådene literacy vært så sterk at verden ville ha blitt sett gjennom datidens kultur. Dannelse i dag har slik jeg ser det, en langt mer utvidet betydning og stiller større utfordringer til de som skal gå gjennom - og de som er følge gjennom prosessen.

Katedralen, teppet og menigheten

Ved signingen av katedralen var teppet en bekreftelse på Wilhelm sin seier og kulturen sin styrke. Som artifakte (kulturelt verktøy) er teppet et symbol på det kulturelle nivået i Normandie på 1000-tallet. Ved signingen og senere ble teppet hengt opp i katedralen for å fortelle historien om slaget ved Hasting. Samtidig ble det forstått ut fra den konteksten teppet var en del av og som det var med på å skape. Kontekst kan defineres som "vevd sammen"( Hauge, Lund og Vestøl (2007)) Teppet forstås av leseren ut fra leserens dialog med teppet og sine relasjoner og de kontekster han deltar i. Samtidig vil teppet påvirke leseren gjennom kunstnerens tanker og hans relasjoner og kontekster. Vi ser her at det å lese et bilde ikke er en individuell kognisjon men en kognisjon som er avhengig av de nettverk leseren og bildet er en del av.


Bakhtin er opptatt av at ordet er noen andres. Vi erobrer det gjennom å benytte det i de diskursene vi deltar i. I de første årene etter at teppet ble laget og benyttet i katedralen var nok forståelsen påvirket av den rådende epistemologien.

I dag vil de digitale verktøyene gjøre det mulig å skape nye læringsarenaer og nye læringsnettverk som kan oppheve tid og sted for læring. Vi vil dermed få inn nye stemmer som ikke er påvirket av den lokale konteksten. Dette betyr at teppet kan forstås av ulike "menigheter" som kan se og forstå teppet ut fra sine kontekster. Vi kan da oppleve at dette nettverket finner ny kunnskap og i enkelte tilfeller vil skape ny kunnskap som er på et høyere kognitivt nivå enn det den enkelte besitter. Vi har gjennom å brukt digitale verktøy skapt nye rom for meningsskaping og kunnskapstilegnelse som kan skje i sann tid.

Hauge, Lund og Vestøl sier at den nye epistemologien knyttes opp mot det å delta i og utvikle kunnskaper i fellesskap med andre. Utnytte digitale nettverk til mer enn å bare finne fakta. Begrepet fakta må sees i sammenheng med konteksten.



Teppet forteller historien om hva som skjer når Wilhelm kommer til England. Senere skal vi følge han dit!

Et tilbakeblikk

I sommer var jeg i Frankrike hvor vi var i Paris før vi dro til Normandie. Her besøkte vi en en by som er på størrelse med Namsos. Bayeux ligger ca en mil fra de berømte strendene hvor invasjonen i 44 skjedde. Byens katedral er et fantastisk skue med sine gotiske spir. Under kirken finner man restene av en romansk kirke som ble vigslet i 1077. I forbindelse med denne vigselen ble det berømte Bayeux-teppet bestilt. Det er 70 meter langt og forteller historien om Willam sin invasjon av England. Teppet er et fantastisk eksempel på datidens teknikker og hvordan kvaliteten på teppet har gjort at det i nesten 1000 år har fortalt sin historie. Teppet forteller en historie som er underholdende, som er historisk, et kunstverk og på kantene er det egne historier og beske kommentarer,

Hva har dette med skoleledelse og digitalkompetanse å gjøre?

Mye! For det første var det så lang kø at vi ikke kom inn for å se teppet, så når vi kom hjem gikk vi inn på internett og studerte det!

For det andre tenker jeg at måten teppet er bygd opp på er datidens multimodale måte å uttrykke seg på.

Teppet i Bayeux kan være en dør inn til forståelse av hvordan digital kompetanse skal implementeres i skolen. Man skal bygge på de kunnskapene vi har, samtidig skal vi benytte oss av de nye mulighetene som ny teknologi og ny kunnskap gir oss. Vi kan ikke lage tepper på den samme måten som de gjorde den gangen, men vi kan skape de samme opplevelsene , med vår tids multimodale teknikk. Skal vi lykkes med det må digitale verktøy benyttes som noe mer enn avanserte blyanter og papir.

Tydelige læringsmål

I "all" forskning som legges fram blir det hevdet at det å ha klare læringsmål for en time, klare kriterier for hvordan elevene skal oppnå målet og en oppsummering og klargjøring til slutt i timen gjør at elevene lærer mer.

I dagens forelesing var også klare mål tatt med, samtidig ble det satt et spørsmålstegn om dette var mulig.

Jeg tenker at det må være målene som må tilpasses den prosessen man setter i gang og kriteriene for måloppnåelse må samhandle med de digitale verktøyene man bruker.

Bruk av digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet som skal være i alle fag og på fagets premisser, slik jeg tenker om det.

Kan vi diskutere dette?

Tanker om å være skoleleder

Jeg ønsker å få innspill og diskusjoner om hvordan skolelederrollen utvikler seg ved en digitalisering av undervisningen. Hvordan skal jeg som leder være en ressurs i arbeidet med å videreutvikle skolens undervisning.