For noen år siden så jeg et opptak fra en samtale Tom Andersen (psykiater) hadde med en del mennesker som arbeidet i psykiatrien i Tromsø. Disse var i et nettverk som skulle utvikle systemisk tenkning og en del av tenkningen som kom fram var at mennesket blir konstruert i de relasjonene det har.
Et av eksemplene som ble diskutert var en blind man som kom gående nedover en vei. Han brukt hvitstokk og han ble utfordret av forskjellige hindringer i veien. Et spørsmål som ble stilt var hvordan vår forforståelse påvirker vår forståelse av subjektet og de behov det har. Videre ble det stilt spørsmål om hvor den blinde mannen "sluttet"? Ved fingrene? Er stokken en del av subjektet fordi den er nødvendig for at subjektet skal komme seg fram? Hva med veien som er med på å konstruere han som person. Gjennom de utfordringene den gir den blinde mannen. Hva med de kulturelle forståelsene som vi har om blinde mennesker?
I en kommentar til det jeg skreiv i går får jeg to utfordringer fra Kjell Atle. den ene er: Hva kan Løvlie mene med at subjektet er "distribuert og situert"?
Innledningen om den blinde mannen er et forsøk på å gi en forklaring på hvorfor henvisningen i Dons artikkel ble viktig for meg. Det å prøve å forstå hvordan subjektene er blitt konstruert og hvordan det kan rekonstrueres, var viktig for meg som familieterapeut mens jeg arbeidet i psykiatrien.
Dette er forforståelsen som jeg forsto utsagnet til Løvlie innenfor.
I sosiokulturell forståelse er disse begrepene viktig:
• Kunnskap er mediert gjennom artefakter.
• Kunnskap blir distribuert mellom medlemmene i en gruppe
• Kunnskap er situert, noe som betyr at kunnskap konstrueres i et felleskap i en kontekst
Et viktig spørsmål blir da om kunnskap finnes utenfor en sosial kontekst?
Min tanke rundt Løvli sin teoretiske konstruksjon var at også subjekt blir situert i en sosial kontekst. Det vil si at subjektet blir konstruert i samspill i en kontekst. Videre kan man tenke seg at subjektet blir distribuert til digitale kontekster i det digitale nettverk. Her vil subjektet møte andre artefakter enn de som har vært med å konstruere det i den ikke digitale verden. Dermed vil subjektet få mulighet til å rekonstruere seg selv i en ny kontekst med et nytt sosialt felleskap.
Spørsmålet blir da om subjektet finnes utenfor en sosial kontekst?
Det var den forståelsen jeg la inn i Løvli sitt utsagn ut fra min forforståelse.
Refleksjon rundt det andre spørsmålet vil jeg komme tilbake til litt senere.
Takk for innspill!
TAkk for utlegningen, Per Johan. Du resonnerer klart og bruker så gode bilder! Det er fascinerende å delta i den kunnskapsdelings
SvarSlettog kunnskapsproduksjonsprosessen som foregår i vår bloggosfære, hvor ny innsikt deles og konstrueres.
Jeg blir veldig imponert over måten du knytter teori og historie sammen! Men for å komme oss tilbake til nåtiden (og muligens ned på jorda igjen):-)
SvarSlettDu startet bloggen med å fundere over din rolle som skoleleder i den digitale verden.
Synes det er en sammensatt og utfordrende jobb. Vi skal motivere lærere til å veilede elevene i noe de kankje kan mer om enn sine lærere. Vi skal sørge for at lærerne utvikler kunnskap og ferdigheter som for elevene betegnes som grunnleggende, men som for mange lærere er vanskelige. Vi skal lede arbeidet med å utarbeide visjoner og mål for arbeidet med et tema som endres raskere enn planer kan settes ut i livet. Vi skal sortere hva som er viktig og ikke i en verden som inneholder alt tenkelig og utenkelig. Vi skal inspirere, samle og utfordre ei lærergruppe som er like forskjellig og har like varierende ferdigheter som elevene de skal undervise.
Hvor er oppskriften mon tro?