Ledelse

Jeg har tidligere i studiet vært opptatt av Kunne (en del av SINTEF) sin tenkning om utvikling av kunnskap i organisasjoner. Et av de prosjektene som er beskrevet, er samarbeidet de hadde med Statoil. Prosjektets mål var å øke selskapets funn av olje. Her ble ikke det sentrale å tilsette flere folk, men å gi de som allerede arbeidet i organisasjonen, mulighet til å dele kunnskap over faggrensene, gjennom dialog og refleksjon.
Resultatene av prosjektet ble svært gode! Dette gir nye perspektiver på kunnskapsetablering og ledelse av organisasjoner.
Leders viktigste oppgave blir å sette sammen nettverk som er tilpasset de utfordringene som organisasjonen har.
I Namdalen ble det i dag satt i gang en utdanning i lesing, Sørenget har med langt flere enn vi egentlig burde i forhold til størrelse. Vi tok de plassene vi kunne, ut fra tanken om at dette er et sentralt utviklingsområde for oss. Mange av de ansatte får oppleve det samme, dele det med de som er på kurset og de som ikke er med fra Sørenget. (Varer i 18 måneder, ledes av Lesesentret.)
Det som hadde vært fint og fått til var delingskultur med refleksjon mellom enheter i en systematisk form, der alle på skolene kunne ha deltatt enten som observatører eller aktive skribenter. Hadde dette i forhold til kurs i vurdering. Hadde vært flott og fått videre utviklet det opplegget.
Er vel en oppgave jeg som leder er forpliktet til å arbeide for.
Mener at grunnlagstenkningen her, er den samme som jeg beskrev i det forrige innlegget