Sitter å funderer på om det hadde vært lurt å la alle skoleledere få planlegge sin drømmeferie! I Nord Trøndelag har vi ferie neste uke!
Så hadde alle fått en annen enn den de ønsket seg, ville vi som gruppe ha vært så like at det ikke har spilt noen rolle. Eller ville vår endringsberedskap slått oss ut fordi vi ikke fikk det som vi ville? Ville tiden ha vært for kort til å akseptert en endring? Ville infrastrukturen vært bra nok til at vi hadde akseptert endringen? Ville vi ha godtatt at dette byttet var til det beste for kvaliteten på ferien, læringen og opplevelsen? Ville de fleste av oss gått fra å være utviklingsorientert til å bli preget av motstand mot endring. Ville vi vært åpen for å reflektere og planlegge vår egen utvikling i et fremmed landskap. Ville vi ha gått fra å arbeide systematisk med arbeidet som var å ha ferie! Til å bli usystematisk i våre valg i hvordan vi skal utnytte ferien.
Ole Erstad deler opp skoler i 4 ulike typer og i 2 dimensjoner.
Utviklingsorientert til motstand mot endring og usystematisk mot systematisk.
Typene han nevner er:
- Pendelskolen som er utviklingsorientert, men usystematisk.
- Konfliktskolen som er usystematisk, men har mye motstand mot endring
- Den tradisjonstro skolen som er systematisk, men har motstand mot endring.
- Skolen med nye handlingsrom, som er systematisk og utviklingsorientert.
Hvor er Sørenget i dette bildet? Jeg føler at vi har vært opptatt av å være utviklingsorienterte og finne begrunnelse for det vi gjør i forskning. Ved å være opptatt av å studere forskningsresultater for å gjøre utviklingsarbeid blir man også systematisk. Det man arbeider for kan ta litt lengre tid, men målet blir tydeligere.
Dette er noe som jeg er opptatt av som leder. Synes også at jeg har lyktes med en slik tenkning i forhold til utvikling. Uten en slik tilnærming til prosjektet ”utvidet skoledag” hadde det ikke vært mulig å lagge om skolen i løpet av en sommer.
Som leder var det helt nødvendig at jeg var systematisk og kunne begrunne tiltakene ut fra den forskningen som forelå.
Neste utfordring lå i å få til en prosess der motstand går over til å bli en VI-følelse for prosjektet. På slutten av prosjektet fikk jeg virus på balanse nerven. Ikke noe å anbefale, men samtidig ble det et bevis for meg at vi hadde kommet i mål som et team, når jeg hørte det Per sa når han ble intervjuet på radio. Jeg ville ha sagt det samme, hvis jeg hadde kommet på det. Tror det er viktig at ledere trer tilbake når prosjektet er initiert og det er tid for at de tusen blomstrene skal få blomstre!
Ole Erstad er inne på hva som kreves av leder i digitale prosjekt. Han sier blant annet:
- Meste av det som gjelder for skoleledelse generelt gjelder også her.
- Må bygge nettverk internt og eksternt og sette seg i en lærende posisjon. (Tenker jeg gjelder også på andre områder!)
- Informasjon gjennom IKT
- Forstå teknologi, strategier for kompetanseutvikling og hvordan kunnskapsynet blir utfordret.
Det pekes på systematikk, ressurser og eierforhold. Skoleledere og ansatte utsettes for uvisshet, men må ha målet klart. (Dette var vel svar på et spørsmål du stilte meg for en stund siden som jeg reoppdaget i dag!)
Er det ikke det samme som jeg ønsker å utsette skoleledere for i min tanke om en ombytting av ferie! I hvilken firkant ville vi plassert oss i forhold til å blitt styrt..
Utviklingsorientert til motstand og usystematisk til systematisk.
Har vi kjent igjen skolen til den enkelte rektoren i forhold til plassering??
Jeg synes jeg ser for meg den rektoren som er for ulik meg, hvis han hadde fått min drømmeferie. Der omveiene beriker livet og veien blir til mens du går! Høres fryktelig usystematisk ut, men skal du få en fantastisk ferie på disse premissene, må du være systematisk og planlegge improvisasjonen i minste detalj. Hvor mye vann skal vi ha med! Mat? Hvordan skal vi overnatte?
Drar man som familie som vi gjør, må man også ha fått barna til å forstå hvor viktig det er å være systematisk og utviklingsorientert.
I tilegg kommer en uke i telt som er obligatorisk!
Til de som får min tur vil jeg bare si:
Hei Per Johan:-)
SvarSlettDu har noen fine betraktninger om ledelse og endringsvilje her, og du skisserer at du nylig har ledet personalet ditt gjennom en stor omstilling:-) Det å føle mestring i etterkant av slike prosesser er noe man som leder må bygge videre på. Underveis trenger det vel ikke alltid være slik at man føler at man har de klare betraktningene omkring alt som oppstår, men du verden som man kan lære også av slike ting i ettertid når ting roer seg og man igjen får tid til å reflektere.
Det å da kunne se alle sammen blomstre i ettertid er fortjenesten av et arbeid du har ledet:-) Dette er jo fundamenetet for god ledelse:-)