Eksamensoppgave

Refleksjon på refleksjonene på veien - til en bedre forståelse av skolen i det hyperkomplekse!

Scene 1

På lederkonferansen på Stjørdal sa Inge Ryan at det var viktig at det blant annet må bli tid til refleksjon i skolen. Dette tror jeg han har helt rett i, Ved å ta denne utdanningen finner vi tid.
Det er enkelte ting jeg savner fra mitt forrige liv, da jeg jobbet i Bup. Først og fremst er det tiden vi hadde til refleksjon og muligheten til å få veiledning fra de fremste innen fagfeltet.
Det er vel ingen enkeltperson som har lært meg så mye som Wenche Seltzer (Psykolog og ledende i familiterapifeltet både nasjonalt og internasjonalt.) Viktig blant annet, det å være unikt interessert i den kulturelle historien i familier og organisasjoner. En fantastisk dame som delte sin kunnskap med oss som arbeidet på et lite sykehus i en liten by langt mot nord, før hun hastet videre til en konferanse et eller annet sted i verden.
Men ikke nok med at hun delte kunnskaper med oss, Hun motiverte oss til å stille opp på verdenskonferansen i familieterapi i Brasil! Vi hadde en stolthet i forhold til den jobben vi gjorde, slik at det ble naturlig å ta utfordringen. (Wence var svært viktig for holdningen) Randi og Irmelin reiste og formidlet hvordan vi jobbet. Som leder var det utrolig spennende å se hvordan denne prosessen hevet den faglige refleksjonen på enheten og den utviklingen som skjedde i praksisfellesskapet.

Scene 2

I 1993 kom jeg inn i et helt nytt miljø som hadde et sett av artefakter som jeg ikke kjente.

Det var den eldste gutten min som hadde fått med seg en lapp hjem, om at det begynte hopptrening neste onsdag, Det ville han være med på og da måtte jo den yngste også bli med, for at familien skulle få logistikken til å gå opp.

Ser på hopping som en kunstform, der det er helheten og hvordan man klarer å integrere psyke, teknikk og relasjon til trener, som avgjør hvordan du utvikler deg.

I Namsos var det Olav Rosset som var trener og vi andre var viktige personer som ordnet bakker og lokaler og personer til alternative treninger, blant annet ballet. Hans kunnskaper og lune humor førte til at guttene ble veldig flinke. Det vi så var at det var treneren og teamet rundt han og guttenes egen innsats som fikk til de resultatene som kom. Blant annet Vegard Sklett

 Miljøet kan også smykke seg med at Børge Blikeng fortsatt har det lengste stående hoppet i Norge.

Når man ser dette hoppet ser man hvor mye kompetanse som er blitt overført fra dyktige trenere og hvor mye egeninnsats som ligger bak.


Scene3

I vår satt det en liten rektor på en liten skole i ei lita bygd utenfor en liten by og vurderte om han skulle studere videre!

Konklusjonen ble at det ønsket han, en viktig årsak var at det skulle være en modul som ga mulighet til refleksjon rundt hvordan man kan utnytte den digitale revolusjonen til læring i skolen. Når jeg ser utøverens utvikling er jeg ikke i tvil om at han valgte rett. Som i scene 1 har det ført til diskusjoner og utvikling på arbeidsplassen.

Som i scene 2 har trener(lærer) og støtteapparatet (medstudenter) vært svært viktige for å få til en utviklingsprosess. Samtidig har denne modulen krevd mye trening og egeninnsats som også var en forutsetning i de andre scenene!

Hva er det treneren har gjort som har ført til utvikling?

Jeg tror at det er kravet om blogging som gjør en forskjell som fører til endring. Uten blogging tror jeg ikke det hadde blitt den samme utviklingen. Fikk nye rammer for læring, dermed ble det mulig å tilegne seg en forståelse, som det ikke ville ha vært mulig å få innen de vante læringsmetodene mine.

Alle berøringene som har kommet gjennom kommentarer og nye refleksjoner på refleksjoner, skaper et læringstrykk som er svært sterkt.

Jeg har lært nye fakta, men den viktigste læringen er læring av 2.orden. Her tenker jeg blant annet på refleksjoner om hvordan læring og skole skal være i 2035.
Her er det nødvendig at vi løsriver oss fra de tankene vi har om skole og læring i dag. Vi må se de digitale verktøyene som en mulighet til å skape noe nytt som ikke er låst fast i det skolske av i dag. Det betyr ikke at det er feil å lære sanger fra den gamle sangboka for grunnskolen, men vi må utnytte de digitale verktøyene til å få til nye læringsarenaer der elevene får forløst sin læringskapasitet gjennom at vi tenker nytt om skole.

Under bloggingen har jeg vært opptatt av å knytte det nye jeg lærte til det jeg kunne fra før.  Det blir spesielt viktig i forhold til tenkning om den digitale læringsrevolusjonen, som krever en nyskriving av sentrale begrep innenfor pedagogisk tenkning.
Et eksempel vil være selve begrepet skole, som i dag er materialisert veldig likt med slik det var for 100 år siden. Det digitale må brukes til å skape nye forståelser av begrep som kunnskap, læring, ledelse og nettverk mellom skoler.

Leste i Morgenbladet, i helga, om hvordan man ser for seg framtidens bibliotek. Samtidig rådet Fylkesmannen i sitt innlegg på skolelederkonferansen oss til å satse på biblioteket for å øke prestasjonene i forhold til nasjonale prøver. Dagens unge trenger bøker og den roen som er på et bibliotek, sa han.
Men vil det være bøker på et bibliotek i 2035, hvis det er det, hva er da hensikten?

Dette gjelder også for skolen som institusjon. I det hyperkomplekse samfunnet er det nettopp det å kunne myndiggjøre elevene for det nye samfunnet som blir det viktige.

Gjennom bloggene til de andre, har jeg fått kunnskap og funnet internettsider som har lært meg svært mye. Spennende å se at denne formen for læringsarbeid kan gjøre skolen/universitetet transparent og hvordan kunnskap blir distrubert og delt.

Narrativer

De ulike scenene blir for meg et tankeeksperiment på hva som blir viktig for skolen i årene som kommer i forhold til den digitale revolusjonen:

• Gode trenere, i nettverk.
• Relasjonskompetanse hos trenerne.
• Opparbeide en sterk delingskultur, som er støttende og utfordrende og som kommer i et praksisfellesskap. 
• Trenerne må forstå hva som skal til for å hevde seg i morgendagens samfunn.
• Egen motivasjon for å prestere både for trenere og utøvere.
• Tro på at utøveren kan lære gjennom selv å tolke veiledningen de får.
• Sikt høyt og ha tro på det du holder på med, her blir hovedtreneren svært viktig i arbeidet med å formidle det ut til alle i organisasjonen.

Egen erfaring, viktig for leders troverdighet.

For å få til endringer, tror jeg det er viktig at vi som ledere, har erfaringer i de sentrale utviklingsområdene som skolen har på sin agenda. Når det gjelder bruk av digitale verktøy er dette et område som krever svært mye av organisasjonen, hvis ikke endringene skal bli av 1. orden, når det er 2.ordensendring som må til.

Gjennom å forsøke med uteskoleblogg fikk jeg konkrete opplevelser som jeg kan bruke i dialogen med de andre på Sørenget, i arbeidet med å skape en plattform for ytterligere endring.

Erfaringene fra forsøket, blir leders måte å kunne se utforandringene som lærerne vil få, og man får en felles literacy i utviklingsarbeidet.

Jeg har en drøm!

Når jeg ser framover ser jeg utfordringer for Sørenget og skolen generelt. Som jeg har sagt tidligere må vi forholde oss til elevene som utøvere i det å få kunnskap og dannelse. Utøvere vi skal gjøre gode med vår forståelse og med tilrettelegging i forhold til de behovene den enkelte har.

Selv om du hopper 220,5 m trenger du oppfølging og en trener som ser hva du har behov for!

Vi som bare ”ønsker” å hoppe 3 meter, trenger kanskje oppfølging til å hoppe 4 meter, slik at vi føler at vi har strekt oss litt lengre.

Det vi ikke kan fri oss fra er at samfunnet vil stille nye krav til oss om hvordan læringen skal skje og hvordan kunnskapen skal settes sammen!

Når jeg kom til Trondheim hadde jeg ikke klart for meg hvordan denne kunnskapsreisen skulle utvikle seg. Jeg har blitt inspirert til å tenke nytt om skolen, men også til å begynt å sprenge grensene for det jeg tenker i dag.

Vi er avhengig av å se disse tankene i lys av hyperkompleksitetsteoriene og hvordan de vil styre de tiltakene vi setter i gang. Den digitale utfordringen vil være med på å skape arenaer, der den enkelte kan strekke seg lenger! Både trenere og utøvere. 

Gjennom historien har det vært mange som har sett at det finnes andre veier, enn hovedveien som for tiden er retningsgivende. Veien til forandring og bruk av digitale verktøy, kan være vanskelig, men samtidig er den den eneste å gå for å skape en skole som er tilpasset det hyperkomplekse.

Martin Luther King trodde på store forandringer og mye er oppnådd!

 Det gir håp og tro om at vi skal få til endringer?

Eller vi kan bruke Askeladden og de gode hjelperne som en metafor på det arbeidet som vi må gjøre sammen med utøverne. Sammen kan vi løse de umulige oppgavene, som viser seg løsbare.