Screenagers

Skulle egentlig male hus i dag, men så viste det seg at naboen ikke hadde hovedfargen til huset som han trodde( Bor i tomannsbolig). Så det må vente til mandag. Gikk da tilbake til Krumsvik og artikkel 9 om situert læring. Der han blant annet ser på formell og uformell læring og hvordan det påvirker læringsbegrepet. For jeg hadde en tanke om at her var det momenter jeg ønsket å sette søkelys på i mitt neste innlegg.
Kjell Atle utfordret meg på hva jeg har bidratt med i forhold til den digitale utviklingen ved Sørenget. Jeg tror selv at arbeidet jeg har gjort for å gi de ansatte en forståelse av narrativ filosofi har vært viktig. Har ønsket at det skal være en plattform for endring ved Sørenget. Her har Michael White sine tanker og refleksjoner vært sentral. Et av hans hovedpoeng er at forståelsen vi har av våre liv og våre organisasjoner, vil avgjøre våre handlinger. De narrativene vi forteller om medarbeidere og vår arbeidsplass vil gjøre medarbeider eller skole til det vi forteller. Har derfor arbeidet med at vi skal dele den gode historie om utvikling i det å ha et godt læringsmiljø.
For alle mennesker og alle organisasjoner finnes det en hovedhistorie som former livet og som vi lever etter. Men rundt denne motorveien av en historie finnes det mindre veier av historier som har kraft i seg til å skape endring. Min oppgave som leder blir å løfte fram disse og gjøre dem kjørbare for medarbeiderne. Gjennom tilrettelegging på ulike områder og være aktiv på å reskrive vår oppfatning av Sørenget blant annet i den digitale revolusjonen.
For meg blir livet til La Linja et godt eksempel på det å kun ha en vei/historie å forholde seg til. Livet blir sementert gjennom den ene veien som bare gir mulighet til å gå fram eller tilbake på en vei som er bestemt. Er armen som kommer fram og ordner linjen, lederen som legger til rette for at ikke organisasjonen skal endres?
Hva ville skjedd om La linja hadde fått sett alle de andre linjene som finnes og kunne begynt å knytte de sammen og beveget seg i et nytt landskap av mange muligheter bygd på de gode erfaringene fra tidligere. Her tror jeg det er et nytt bidrag fra min side. Jeg har vært opptatt av at all utvikling skal være forankret i det vi allerede gjør! Dette gjør utviklingsprosessene kjente og man sikrer at veien vi bygger endres i et tempo vi har endringsenergi til. Her er det viktig å huska at kunnskapsbedrifter er løst knyttet sammen og det er den enkelte medarbeider som skal initiere endringene gjennom at ledelse blir distrubert i organisasjonen. Derfor var tittelen på årets planleggingsdager " Nytt år, nye sjanser! eller nytt år med mulighet til å ta med seg det beste fra i fjor,for å foredle det!
Krumsvik(07) er også opptatt av dette og kaller det for ”bricolage” som defineres som evne til å gjøre seg nytte av alle tilgjengelige hjelperessurser i en aktuell situasjon. Han viser til Orr som har forsket på måten ungdommer lærer på den uformelle læringsarenaen som de digitale verktøyene har skapt. Dagens "screenagers"  har et mylder av læremidler på nettet og mange praksisfellesskap hvor de kan lære. Det flotte er, skriver han, at det er helt legitimt å bruke støttespillere for å løse et problem. Jeg vil reskrive det til å få hjelp til å komme videre!
Hva har dette med den innlagte episoden av La Linja og gjøre?
Når jeg i går begynte å tenke på hvordan jeg skulle svare på Kjell Atles spørsmål fant jeg ut at jeg ønsket å illustrere narrativer med La Linja. Heldigvis hadde Eva lovt meg at hun skulle lære meg å legge inn fra Youtube, for det kunne jeg ikke. Tenkte jeg skulle ringe å spørre, men det var jo tross alt helg. Ble inspirert av det jeg leste og bestemte meg for å prøve meg som "Screenager" Det fungerte!!
Er digitale verktøy ungdomskilden?
Dette som egentlig skulle være en utprøving av uformell læring, ble også en vandring i mine tanker om ledelse og et første svar på spørsmålet jeg fikk fra Kjell Atle.
Jeg arbeidet tidligere sammen med Evita (familieterapeut)som pleide å si at det er omveiene som beriker livet. Om det tenker jeg at vi får opplevelser som endrer oss, når vi gjør noe annet enn vi egentlig skulle gjøre eller prøver ut nye metoder i vårt arbeid. Jeg har hatt en faglig god opplevelse i dag, fordi det ikke var igjen brunmaling.