Slaget ved Hastings

Når Wilhelm og Harald møtes ved Hastings er situasjonen svært ulik for de to stridene. Harald har nettopp vært i slag med norske vikinger og har vunnet. Samtidig er mennene hans slitne etter det foregående slaget. Teknologi utviklingen har godt fort og Wilhelm har en mer moderne teknologi ved at han har flere hester og bueskyttere. De har også ulik strategiske metoder som de bruker. De viser seg ved måten hærene blir organisert. Dette fører til at det er Wilhelm som står igjen som vinner av slaget.


Dette tror jeg vi kan belyse med begrepet ”literacy. I utgangspunktet var begrepet knyttet til å kunne nedtegne historier ved hjelp av alfabetet. Begrepet har utviklet seg og vi kan si at det har fått en betydning der det står for en forståelse av kulturen og de redskaper og teknologi denne bruker. (Dons06) Dons peker på at flere forskere har utviklet begrepet. Blant annet til det å kunne lese verden man lever i. Her kan man si at Harald ikke hadde denne kunnskapen. Han satt fast i gamle tradisjoner og kunnskap som gjorde det mulig for Wilhelm slå han og overta tronen.

I teknologisamfunnet blir dette svært viktig. Lese verden betyr og kunne avkode multimodale uttrykk.

Samtidig blir deltakelse og det å bli sett, hørt og besvart grunnlegende i nettverk. I ulike undersøkelser har det kommet fram at nettopp dette har vært problemområder i norsk skole. Kanskje er det å legge om tenkningen om hva som kan være undervisning være en vei til å utvikle norsk skole. I pensumlitteraturen blir det nemt at utviklingen av bruken av digitale verktøy øker i alle samfunnsgrupper og særlig gjelder det bruken av sosiale medier. I mange kommuner blir de nye mediene og teknologiske mulighetene forbudt. Kanskje bør vi heller utnytte teknologien til å skape nettrelasjoner som kan være sterke og trygge og som fører til læring.

Gjør vi det er det viktig at vi tar den generelle delen av læreplanen på alvor og arbeider aktivt med dannelses begrepet sett i lys av digitale nettverk.

Dons viser til Drotner som sier at skolen må forholde seg til konvergerende mediekulturer for å understøtte elevenes interesser og kompetanse. Dannelse i framtiden blir å kunne ha en literacy som takler kompleksitet og handlinger i forhold til denne kompleksiteten.

Løvlie (03) er opptatt av å transformere det klassiske dannelsesbegrepet (selvet, verden og forandringen) til grensesnittet mellom teknologi og humanitet og for subjektet som distribuert og situert.

For ungdom som vokste opp i Bayeux, var teppet en svært viktig artefakte i forhold til dannelsesprosessen. Hvis vi analyserer denne prosessen med det som skjer i dag, kunne vi nok brukt dagens tenkning rundt dannelse. Samtidig ville den rådene literacy vært så sterk at verden ville ha blitt sett gjennom datidens kultur. Dannelse i dag har slik jeg ser det, en langt mer utvidet betydning og stiller større utfordringer til de som skal gå gjennom - og de som er følge gjennom prosessen.